I departementet Rhône, langs granittklippene syd for Mâcon, begynner Beaujolais, som er det sørligste distriktet i Burgund. På en strekning som er ca. 70 km. lang og 12 km. bred ligger det mer enn 60 landsbyer, de fleste ganske ukjente. Veiene slynger seg og klatrer opp til vinmarkene, og gårdene ligger langt bakenfor der skogene tetner og bekker styrter forbi. Ser man seg tilbake, ser man langt utover Saône-dalen, og man skimter Mont Blanc i øst. Vakkert!
Finnes det noen vin som er mer fransk enn Beaujolais? Eller et navn som så sterkt maner frem våre forestillinger om landsens mustasjeprydete franskmenn, med obligatorisk alpelue og blå hvitstripet T-skjorte som skjødesløst tømmer karafler med skummende rødvin? Naturligvis er det ikke helt Bourgogne – druene er ulike, og jordsmonnet og metodene for vinfremstillingen er helt forskjellig. Og også menneskene i Beaujolais er rikere og mer stolte nå som resten av verden er blitt henfallen til deres vin i så stor skala. De har råd til å lene seg tilbake og nyte skjønnheten til de bølgende åsene som gjør regionen til et av de mest romantiske vinområdene man kan besøke.
Vinmarkene i Beaujolais ligger 150-550 m.o.h. og dekker et areal på ca 22.000 hektar. Helt i sør lokaliseres AOC Beaujolais, som omfatter 9 700 hektar, med et jordsmonn av kalk- og leirjord. Her lages røde, fruktige viner som drikkes unge. Litt lenger nord ligger AOC Beaujolais Villages, som består av 6 299 hektar granittjord. Her lages noe kraftigere viner som er best å drikke etter ett til to års lagring. På granittjord og skifer i Haut-Beaujolais – 5 800 hektar – ligger de ti AOC Beaujolais Cru-ene, som hver og en har sin særegne karakter, her trives Gamaydruen aller best. Vinene herfra er konsentrerte med aromatisk finesse og klarer tre til fem års lagring avhengig av årgang.
I Beaujolais benyttes fremstillingsmetoden ”maceration carbonique”, som innebærer at hele drueklaser legges i tette tanker og at gjæringen begynner inne i druen. Ingen annen drue er så nært identifisert med en enkelt vinstil som Gamay er med Beaujolais. Gamay-smaken er enkel, direkte, uskyldig, delikat, frisk og enormt fruktig. Den relativt høye syrligheten gjør den lett å drikke, og det lave garvesyreinnholdet betyr at vi ikke kommer til å spare den til etterslekten. Server den lett kjølt, for de aller enkleste, gjerne 11-12 grader, og for de edleste, gjerne opp mot 15-16 grader.
Vinanbefalinger
Jean-Paul Brun Côte Brouilly 2009
Mørk rød farge. Forfriskende bringebærpreget aroma, en aning mineralsk . Moden, deilig frukt i munnen. Saftig vin med flott syrlig avslutning. Hakket bedre enn 2008 årgangen
90 p
Aviron Beaujolais-Villages 2008
Middels dyprød farge med bærpreget aroma som av bringebær og jordbær. Friskt syrlig anslag, deilig frukt med myk avrundet avslutning. Herlig, forfriskende vin.
85 p
Også omtalt i:
Trénel Cuvée Rochebonne 2008
Middels blålilla farge. Aroma av bringebær, jordbær, hint av banan og vegetale toner. Lett, saftig anslag med smak av bringebær og jordbær.
86 p
Også omtalt i:
