Grønne druer opptar 55,8 % og blå sorter 44,2 % av Sør-Afrikas samlede vinmarker (2007-tall). Det er et overraskende tall for et land som er minst like berømt for sine Pinotage, Cabernet, Shiraz – og noe mer sjeldne Pinot Noir-viner, som for sin chardonnay-viner, men slik er det. Chenin blanc – som lokalt kalles steen – er den overlegent mest populære.
Foto: Tor Frostmo
Den er landets hovedhvitvinsdrue: fruktig, ren og lages i enhver stil fra knastørr til ultrasøt. Selv om den tidligere ikke har nådd opp til de store kvalitetshøyder, har det i løpet av de siste årene dukket opp en del gode, karakteristiske viner. Spennende viner som er med å underbygge druens kvalitet i de fleste stilarter og prissegment.
Gamle vinstokker
Chardonnay er på fremmarsj og blir bedre og bedre, med nennsom bruk av eik og god smørpreget frukt. Det finnes også to stilmessige ytterpunkter– lett, utvannet og overprodusert, og massiv og overeiket. Riesling kan også gi noen gode, søte viner i Sør-Afrika. Men dersom det er søte viner du vil ha, finnes det også utmerket muscat. Noe er muscat av alexandria (lokalt kalt hanepoot), noe muscadel.
Pinotage som er en krysning av Pinot Noir og Cinsaut og betegnes som Sør-Afrikas ”nasjonaldrue”, selv om den produksjonsmessig rangeres på fjerde plass etter Cabernet Sauvignon, Shiraz og Merlot. Den blir brukt til nærmest enhver rød stil. Den fungerer aller best i mørke, fyldige, krydrete stiler med mengder duft som av modne blåplommer, mørk bærfrukt, og kanskje med litt fatlagring. Nesten alle kan drikkes unge, men de beste kan lagres.
Cabernet Sauvignon blir ofte blandet med Cabernet franc og Merlot i en typisk kombinasjon i Bordeaux-stil, og de er bedre enn rene cabernet-viner. Ser du etter god cabernet drar du til Paarl og Stellenbosch. Paarl og Walcer Bay leverer god Pinot Noir. Det er ikke mye av dem ennå, men jeg nevner likevel fire produsenter – Hamilton Russel, Bouchard Finlayson, Newton Johnson og Glen Carlou, som alle lager gode utgaver av Chardonnay og Pinot Noir.
Ufordringen de sørafrikanske vinmakerne står ovenfor, er å finne ut nøyaktig hvor de bør plante alle sine vindruer. Den tradisjonelle måten er å dyrke så mange sorter som du har lyst til på den samme eiendommen, og ofte på den flate jorden som er lett å drive. Planting høyere opp i åssidene for å finne kjøligere klimaer er et nytt fenomen, det er også flyttingen sørøstover bort fra de viktigste vinområdene i den vestlige delen av landet i jakten på lavere temperaturer. Dette er også en viktig del av vinindustriens fremtidige utfordring.
Slik leser du etiketten: Etikettene er på afrikaans og engelsk, og flere ord på afrikaans er viktige. ”Oesjaar” betyr årgang, ”oorsprong” betyr opprinnelse, ”landgoedwyn” er betegnelsen som gis til viner fra enkelteiendommer. De fleste etikettene oppgir kultivar eller druesort. Det forekommer navn som Premier Grand Cru, som indikerer en fransk stil, og Grünberger Stein, som indikerer en tysk stil, men de har ingen juridisk status.
Vinanbefalinger
Porcupine Ridge Syrah 2007
Dyp mørkerød med fiolett kant. Modne blåplommer, sviske, lakris og modne, friske solbær og mørke skogsbær. Aroma følger smak. Deilig vin til god pris! 100 % Syrah
88 p
Reyneke Cornerstone 2008
Dyp rød farge med lilla kant. Aromatisk, krydret bærfrukt: solbær og mørke moreller med jordlig karakter. Myk, bløt, saftig med frisk bærfrukt. God struktur. 50 % Cabernet Sauvignon, 30 % Shiraz, 20 % Merlot. Økologisk
87 p
Zonnebloem Chardonnay 2008
Middels strågyllen farge. Mild fataroma og duft som av smør, moden ananas og sitrusfrukt. Behagelig fruktig anslag med et snev av fatpreg i avslutningen. 100% Chardonnay
86 p
Simonsig Brut 2007
Middel dyp gyllen farge med en aning rosa skjær. Frisk duft som av grønne epler og melon, sitrus og mineraler. Forfriskende, fruktig vin. Moderat mousse. 58 % Pinot Noir, 39 % Chardonnay, 3 % Pinot Meunier
84 p
