Champagnedistriktet som ligger i den nordlige delen av Frankrike, ca 10-15 mil nordøst for Paris, rundt byene Reims og Epernay, adskilt av elvedalen Marne, er sentrum for produksjonen. Det er fem viktige distrikter i Champagne: Montagne de Reims, Côte de Blancs, Vallée de Marne, Aube og Côte de Sèzanne.
For enhver anledning i livet - Champagne
Gallo-romanske funn viser at romerne plantet de første vinrankene i området allerede for ca 2000 år siden. Området Champagne utstråler eleganse med sine hvite bygninger og sitt grønne kuperte landskap. Man bør få med seg ett besøk i klosteret i Hautvillier, hvor munken Dom Pierre Pérignon var virksom (1638-1715). Det er han som har fått en stor del av æren for oppdagelsen som dannet grunnlaget for utviklingen av Champagne frem til i dag. Jordsmonnet, druesortene og fremstillingsmetoden er selvfølgelig vesentlig for den unike kombinasjonen som frembringer dette usedvanlige, komplekse og ettertraktede produkt. Mye god musserende vin lages i verden i dag, men det er ingen som til nå har klart å matche Frankrikes beste musserende vin, Champagne!
Champagne var opprinnelig kjent som ”stille vin”, det vil si ikke som musserende vin. Det var først mot slutten av 1600-tallet at man begynte å utvikle den musserende vinen som regionen er verdensberømt for i dag. Nøyaktig når den første Champagnen så dagens lys, er usikkert, men man vet fra historien at vinene – etter de kalde vintrene – ofte ”våknet” med vårens varme og utviklet et lett perlende innhold av CO2, antagelig fra den malolaktiske gjæringen, eller fra rester av ugjæret sukker.
Det er ca 16.000 druedyrkere i Champagne. De fleste selger mesteparten av druene til de store Champagnehusene. Druene kommer fra rundt 319 ulike kommuner, fordelt på 35.000 hektar, ble fastsatt i 1927, som har hatt rett til betegnelsen ”AOC Champagne”. Den enorme etterspørselen etter Champagne har medført at 40 nye kommuner, ca. 10 000 hektar nye vinmarker, pr. 2008 innlemmes og godkjennes under AOC systemet. Dette er vurdert og besluttet av den statlige kontrollinstansen INAO. Institut National des Appellation d’Origine er den øverste kontrollerende myndighet for vinproduksjonen i Frankrike, og som bestemmer hvilke områder som får benytte AOC-betegnelsen. Forkortelsen står for Appellation d’Origine Contrôlée, som garanterer vinens opprinnelse, og en rekke andre detaljer tilknyttet dyrking og produksjon.
Champagnedistriktet ligger opp mot den nordligste grensen for dyrking av vin. Kaldt, vått nordlig klima, med sterk påvirkning fra Atlanteren, har en svalende virkning om sommeren og gjør årstidene mer variable. Så langt nord i ”vinbeltet” strekkes vektsyklusen til det ytterste. Frosten er et stort problem både vår og høst, og kan være svært ødeleggende for rankene. I de kaldeste nettene hender det at bøndene må fyre opp oljeovnene i vinmarkene for å beskytte vinrankene mot kulden. Det kjølige klimaet medfører således at modningen av druene varierer mye fra år til år, og gir normalt høyt syrenivå i druene. Middeltemperaturen i området er 10,5 grader.
Vinmarkene ligger på svakt bølgende øst- og sørvest-vendte skråninger i Côte des Blanc, i en høyde på 120-200 m.o.h. På skråningene i Montagne de Reims (et platå) vokser vinrankene i samme høyde. De beste markene i dalen ligger beskyttet på Marnes høyre bredd. Jordsmonnet i Champagne er generelt svært karrig og vinavlingene hviler på et tykt lag med kalkholdig krittjord – en såkalt bilimnita quadrata – som trekker til seg fuktighet og holder varmen om natten etter dagens soleksponering. Krittgrunnen tilfører også vinrankene nødvendige mineraler.
Vinmarkene graderes i en skala fra 80 til 100. Hvert år fastsettes drueprisen, og druene betales etter vinmarkens klassifikasjon. Druer fra vinmarker med høyest gradering får full pris, mens druer fra lavere graderte vinmarker får redusert pris i henhold til prosentsatsen. Marker med høyeste nivå (100 %) klassifiseres som grand cru, mens marker med 90-99 % betegnes som premier cru. Det er pr. i dag 17 kommuner som har status som grand cru.
Vinanbefalinger
Veuve Clicquot Vintage Reserve 2002, brut
Delikat lys gyllen farge. Svært åpen, ren, kompleks nese med aromaer som av akasie-blomster, fersken, pære og aprikos. Etter litt lufting i glasset aner vi lette kryddertoner og duft som minner om tørt høy, toast og marsipan. En vin med et vell av aromaer. Behagelig rikt, fruktig, balansert anslag. Frisk velsmakende avslutning som varer lenge. Den vil være uforglemmelig som aperitiff og til veltillagede, smakfulle retter av hvit fisk og skalldyr, samt kyllingretter. Tåler minst 10 år til i en god kjeller.
90 p
Tarlant Brut Zero
Lys grønn farge. Aroma av sitrus, grønne epler og nybakt brød. Elegant knusktørr Champagne med flott syrlighet og fruktighet.
89 p
Også omtalt i:
