Det er ikke så lenge siden Chianti var den typiske italienske vinen: rimelig, syreholdig, grov og solgt i en bastkledd flaske som betegnende nok ble kalt fiasco.
Tidsløse scener i Toscana
Avlingene er redusert sterkt. Hvite druer er nesten eliminert fra blandingen, og ny interesse for investeringer har bedret vindyrkernes forståelse av Sangiovese-druen og dens særegenhet. Endringen av utviklingen er uten sidestykke – det er store mengder Chianti av høy kvalitet, og det er stadig flere eiendommer som kan smykke seg med kvalitetsstempelet.
De fleste Chianti-produsentene er overbevist om Sangiovese-druens overlegenhet. Men som i andre regioner finnes det også her andre druer, Sangiovese er dog dominerende og regnes helt klart som regionens hoveddrue. Det blir – som tidligere beskrevet – også laget mange super-toscanere i en blanding av Sangiovese og Cabernet Sauvignon, en drue som har kommet seg inn i en del Chianti-viner, helt lovlig opptil ti prosent. Overstiges ti prosent andelen deklassifiseres vinen til Vino da Tavola (bordvin). Antinoris – ”protestvin” - Tignanello var den vinen som satte standarden. Nå lager så å si hver eneste topp Chianti-produsent en vin med litt Cabernet, Merlot eller Syrah sammen med Sangiovese. Vino da Tavola-vinene er alltid vel verd å merke seg.
Kjører man sørover gjennom Toscana, forlater man Chianti Classico når man passerer Siena. Etter omtrent en halv time ser man i horisonten en stor ås med et slott på toppen. Det er byen Montalcino. Brunello di Montalcino blir vanligvis bare omtalt som Brunello, selv om det egentlig er navnet på druen, som er en klon av Sangiovese, som fikk sitt navn fra den brunaktige løden den har når den er moden. Den skal være en langlivet, stor, fyldig, kraftig vin med all den faste, sterkt krydrete, te, kanel og fikenpregede karakteren til druen.
Toscana er i høy grad et ”vin til mat område”, og de lokale rødvinene forlanger nærmest mat. Med Toscansk hverdagsmat av kjøtt og fjærkre, crostini og annen enkel kost, og særlig når den vidunderlige lokale olivenoljen brukes sammen med urter, drikker vi svært ung Chianti. Til mer avanserte og mer smakssterke retter enten Rosso di Montalcino eller Montepulciano, eller en av de Cabernet-influerte rødvinene.
Så fremt Chianti Riserva-vinene og de store rustikke Brunello og Vino Nobile-vinene har beholdt sin frukt, er de best til kraftig, stekt vilt eller lokalt grillet oksekjøtt.
Markante hvitviner i Toscana kommer hovedsakelig fra italienske Vernaccia- og den importerte Chardonnay-druen. Dessuten er det den aller mest tradisjonelle toscanske-vinen, Vino Santo. Det er en passito-vin, vanligvis laget i små kvanta med stor flid. Det lages også mye av den grønne druen Trebbiano; uansett hvor man er i landet er en aldri langt borte fra en Trebbiano-vinstokk. Selv om den smaker svært lite, gir den store mengder druer. Av de tallrike klonene er Trebbiano Toscana den vanligste.
Vinanbefalinger
Villa Cafaggio Chianti Classico Riserva 2005
Dyp rød farge. Aroma av modne kirsebær, anis og herbale urter. Elegant fruktighet med lang ettersmak. Faste tanniner.
88 p
Også omtalt i:
Castello di Fonterutoli Chianti Classico Riserva 2006
Dyp rød farge. Aroma av kirsebær, anis og og herlige kryddertoner. Flott balanse mellom syrlighet og kjølig elegant frukt! Moderate tanniner. Smaker best med god mat og selskap av gode venner!
86 p
Også omtalt i:
Brolio Chianti Classico 2007
Middels blålilla farge. Aroma av sorte bær, kirsebær, anis . Behagelig tanniner som underbygger vinens fruktighet. Gammel traver som hevder seg fortsatt!
87 p
Også omtalt i:
