Burgund strekker seg fra Chablis i nord, som ikke er langt fra vinmarkene i Aube i Champagne, ned til Beaujolais-distriktet i sør. Fra Côte d’Or ved Dijon ned til Lyon kan man med litt god fantasi beskrive Burgunds form som en ekstra lang pølse.
Landsbyer med dobbeltnavn er nøkkelen til Burgunds beste viner. En gang for lenge siden sikret de små landsbyene seg retten til å knytte navnet på sin mest berømte vinmark til landsbynavnet. Dermed kunne all vin de fremstilte ri på suksessen til de beste Grand Crus. Landsbyen Gevrey, for eksempel, tok navnet på sin mest kjente vinmark, Chambertin, og ble således til Gevrey-Chambertin. Det er vanskelig å bli ekspert på burgunder-vin på en dag, men dersom du husker at navnet etter bindestreken i alle landsbyer med dobbeltnavn er navnet på en av landsbyens aller beste vinmarker, vil du automatisk også vite hva som er noen av Burgunds beste viner.
Burgund produserer fortsatt verdens største endrueviner laget på den grønne Chardonnay – og den blå Pinot Noir, samt de eneste Gamay-viner (Beaujolais) som har oppnådd klassisk status. De beste burgundere regnes med blant verdens fineste viner. Bourgogne, Europas nordligste rødvinsdistrikt, har levert viner til keisere, konger og andre notabiliteter helt tilbake fra romertiden.
Vi har valgt ut et knipp burgundere fra Vinmonopolets nyhetsslipp for mars måned:
Vinanbefalinger
Leflavie Santenay 2008
Dyp mørkerød med blålilla kant og middels tett kjerne. Syrlige, sødmefulle frukt- og mineralske toner, vel integrerte fattoner. Saftig frukt med litt rustikk stil. Til retter av lam og kalvekjøtt.
87 p
Juillot Mercurey 1er Cru les Champs Martins 2008
Mørk blårød med middels dyp kjerne. Modne fruktaromaer, vått løv/skogbunn og fat. I munnen forsterkes vinens positive førsteinntrykk. Vel integrerte tanniner. Til lammefilet med smak.
88 p
Bruno Clair Marsannay 2009
Middels dyp plommerød, fiolett kant og middels tett kjerne. Duft som av moden til lett overmoden bærfrukt med en aning urtepreg. Middels fruktrikt anslag med frisk syre som forsterkes ytterligere i munnen. Til retter tilberedt av lyse kjøttslag: kalv, svin, kalkun og kylling.
86 p
Jaeger Defaix Rully 1er Cru Clos du Chapitre 2008
Dyp rustrød med blårød kant. Vinen bærer preg av røde bær, urter og røktoner. Smaken forsterker førsteinntrykket. Relativt lett vin med mye duft og smak.
87 p
Girardin Bourgogne Terroir Noble Pinot Noir 2009
Dyp rød med blålilla kant og middels tett kjerne. Dufter ung frisk bærfrukt; mørkerøde bær og plomme. Friskt bærfruktig anslag, vel integrert tanninstruktur. Tiltalende god forfriskende vin til letter retter tilberedt av kalv og annet lyst kjøtt.
88 p
Philippe-Le-Hardi Hautes-Côtes de Beaune Monopole 2009
Lys strågul med grønnskjær.Duften preges som av friske grønne epler og sitrustoner. Saftig anslag som forsterker duftinntrykket. En vin som vil passe godt sammen med retter tilberedt av hvit fisk og utallige skalldyrretter.
89 p
Juillot Mercurey Blanc 2009
Blek, lys strågul med lett gyllen dybde og grønnskjær. Dufter som av gule sommerepler, sitrus og en aning vanillin. Smaken forsterker duften og komplimenterer med litt mineralske toner. Som aperitiff vil den egne seg meget godt, samt til fisk- og skalldyrretter med litt smak.
88 p
Dubois Hautes-Côtes de Beaune Les Montbatois 2009
Lys strågul med grønnskjær. Moden, krydret frukt som av eple, sitron og melon. Smak følger duft som forsterkes med mineral og smøraromaer. Prøv den til retter av fisk- og skalldyr med smør og fløtesauser.
87 p
Devevey Hautes-Côtes-de Beaune les Champs Perdrix 2009
Lys-lys strågul med grønnskjær. Duft som av modne friske epler, sitrus, urter og fat/vanilje og milde toner som av sommerens urtehage. Deilig forfriskende fruktanslag som forsterker duftinntrykket. Følge: Her tenker jeg først og fremst på skalldyr; hummer og sjøkreps med smørdampede grønnsaker og smaksrik smørsaus. Tiltalende, velsmakende vin!
90 p
Bouchard Hautes-Côtes de Nuits les Cloîtres 2009
Dyp strågul farge med gyllen dybde og grønnskjær. Forfriskende preg som av epler, sitrus og vanilje. Smak følger tydelig duftinntrykket og vinens tiltalende preg forsterkes av en meget god vin i god balanse.
89 p










