Champagnedistriktet ligger i den nordlige delen av Frankrike omtrent 10-15 mil nordøst for Paris, rundt byene Reims og Epernay, adskilt av elvedalen Marne. Området er sentrum for fremstillingen av Frankrikes kanskje mest berømte vin — Champagne. Området er oppdelt i flere distrikt: Montagne de Reims, Vallée de la Marne, Côte des Blancs, Côte de Sézanne, områdene Bar-sur-Aube og Bar-sur-Seine i departementet Aube.
Tett på korken Foto: Tarlant Gallo-romanske funn viser at romerne plantet de første vinrankene i området allerede for ca 2000 år siden. Området Champagne utstråler eleganse med sine hvite bygninger og sitt grønne kuperte landskap. Man bør få med seg ett besøk i klosteret i Hautvillier, hvor munken Dom Pierre Pérignon var virksom (1638-1715). Det er han som har fått en stor del av æren for oppdagelsen som dannet grunnlag for utviklingen av Champagne frem til i dag. Jordsmonnet, druesortene og fremstillingsmetoden er selvfølgelig vesentlig for den unike kombinasjonen som frembringer dette usedvanlige, komplekse og ettertraktede produkt. Mye god musserende vin lages i verden i dag, men det er ingen som til nå har klart å matche Champagne!
Champagne var opprinnelig kjent som ”stille vin”, det vil si ikke som musserende vin. Det var først mot slutten av 1600-tallet at man begynte å utvikle den musserende vinen som regionen er verdensberømt for i dag. Nøyaktig når den første Champagnen så dagens lys er usikkert, men man vet fra historien at vinene – etter de kalde vintrene – ofte ”våknet” ved vårens varme og utviklet et lett perlende innhold av CO2, antagelig fra den malolaktiske gjæringen, eller fra rester av ugjæret sukker.
Råstoffet handler om kvalitet Foto: Tarlant
Det er ca 16.000 druedyrkere i Champagne. De fleste selger mesteparten av druene til de store Champagnehusene. Druene kommer fra rundt 319 ulike kommuner, fordelt på 35.000 hektar, arealene ble fastsatt i 1927 med rett til betegnelsen ”AOC Champagne”. Den enorme etterspørselen etter Champagne har medført at 40 nye kommuner, ca. 10 000 hektar nye vinmarker pr. 2008, innlemmes og godkjennes under AOC systemet. Vurdert og besluttet av den statlige kontrollinstansen INAO - Institut National des Appellation d’Origine - den øverst kontrollerende myndighet for vinproduksjonen i Frankrike, og som bestemmer hvilke områder som får benytte AOC-betegnelsen. Forkortelsen står for Appellation d’Origine Contrôlée, som garanterer vinens opprinnelse, og en rekke andre detaljer tilknyttet dyrking og produksjon.
Champagnedistriktet ligger opp mot den nordlige grensen for dyrking av vin. Kaldt, vått, nordlig klima med sterk påvirkning fra Atlanteren har en svalende virkning om sommeren og gjør årstidene meget variable. Så langt nord i ”vinbeltet” strekkes vekstsyklusen til det ytterste. Frosten er et stort problem både vår og høst, og kan være svært ødeleggende for rankene. I de kaldeste nettene hender det at bøndene må fyre opp oljeovnene i vinmarkene for å beskytte vinrankene mot kulden. Det kjølige klimaet medfører således at modningen av druene varierer mye fra år til år, og gir normalt høyt syrenivå i druene. Middeltemperaturen i området er 10,5 grader.
Vinmarkene ligger på svakt bølgende øst- og sørvest-vendte skråninger i Côte des Blanc, i en høyde på 120-200 m.o.h. På skråningene i Montagne de Reims (et platå) vokser vinrankene i samme høyde. De beste markene i dalen ligger beskyttet på Marnes høyre bredd. Jordsmonnet i Champagne er generelt svært karrig og vinavlingene hviler på et tykt lag med kalkholdig krittjord – en såkalt bilimnita quadrata – som trekker til seg fuktighet og holder varmen om natten fra dagens sol-eksponering. Krittgrunnen tilfører også vinrankene nødvendige mineraler.
Vinmarkene graderes i en skala fra 80 til 100. Hvert år fastsettes drueprisen, og druene betales etter vinmarkens klassifikasjon. Druer fra vinmarker med høyest gradering får full pris, mens druer fra lavere graderte vinmarker får redusert pris i henhold til prosentsatsen. Marker med høyeste nivå (100 %) klassifiseres som grand cru, mens marker med 90-99 % betegnes som premier cru. Det er pr. i dag 17 kommuner som har status som grand cru.
Champagne er en hvitvin som for det meste lages av tre druesorter; den grønne druen Chardonnay, en drue som vokser i Côtes des Blancs, og som gir aromaer, finesse, friskhet, spenst og eleganse. I tillegg dyrkes Pinot Noir og Pinot Meunier, begge blå druer med ”hvit” druemost. Pinot Noir bidrar med smaksrikdom, substans og fylde og gir sjenerøs vin med ”kraft” som tåler å lagres. Den har sin dominans i områdene Montagne d’Reims og l’Aube. Pinot Meunier er særlig velegnet som blandingsdrue og gir noe lettere vin enn Pinot Noir, men bidrar med mykhet, rundhet og fruktighet. Den vokser først og fremst i La Vallé de la Marne. Pressingen er en møysommelig prosess, for drueskallet skal jo ikke avgi farge. Uttaket blir bare 100 liter druemost fra 150 kilo druer.
Vinanbefalinger
Tarlant Brut Zero
Middels lys strågul med grønne toner. .Tiltalende mousse. Frisk, fruktig nese med innslag som av sitrus, lime, eple og mineraler. Fruktig, konsentrert anslag og vedvarende forfriskende munnfølelse. Delikat, knasende tørr Champagne som aperitiff og til østers og lette koldanretninger. 1/3-del hver av Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier
89 p
Ruinart Blanc de Blancs, brut
Lys gul med grønnskjær, elegant kremet mousse. Mineralsk toner og tiltalende duft som av gule ”sommerepler” ,sitrus og nybakt brød. Flott anslag, med mye frisk frukt som varer lenge. En deilig, harmonisk vin til lette, rene skalldyrsretter. 100 % Chardonnay
88 p
Mumm Cordon Rouge, brut
Gul-gyllen med en aning grønnskjær, god mousse. Dufter som av grønn melon, epler og sitrustoner (mandarin). Smak følger duft men med lett bitter snert i avslutningen. Som aperitiff og til retter av skalldyr. Godt kjøp. 45 %Pinot Noir, 25 % Pinot Meunier,30 % Chardonnay
87 p
Pommery Royal, brut
Lys gyllen med en aning grønnskjær med bra mousse. Lett mineralsk og aroma som av grønn melon og friske epler. Friskt anslag med smak som følger duft. Som aperitiff og til lette kanapeer og lette retter av fisk og skalldyr. 30 % Chardonnay, 70 % Pinot Meunier/Pinot Noir
87 p
Lanson Gold Label Brut Vintage 1999
Strågyllen farge. Rik aromatisk med preg som av sitrus, modne gule epler, melon, pære, aprikos, tørket fiken, kjeks og nybakt brød. Moden frukt i anslaget, deilig mykhet gjennom hele smakskurven, perfekt balanse og forfriskende avslutning. Lang. Server den til vellagede retter av hvit fisk – sjøtunge med smørsaus og skalldyrsretter med mye smak. 53 % Pinot Noir, 47 % Chardonnay
88 p
Alexandre Bonnet Grande Réserve Brut
Lys gyllen med en aning grønne toner. Dufter delikat som av hvite, syrlige epleblomster med innslag av sitrus. Forfriskende fruktig anslag og tiltalende mousse. Til aperitiff, lette retter av fisk, skalldyr og lette kyllingretter. 60 % Pinot Noir, 30 % Chardonnay, 10 % Pinot Meunier
88 p
