Som ellers i Europa har også den østerriske vinproduksjonen historiske røtter helt tilbake til keltertiden 700 f.Kr. Romerne startet omfattende planting av vinranker ca. ett år f.Kr. med bevis funnet rundt Donau, nær Neusiedlersee og Südburgerland i regionen Burgenland, i Carnuntum i regionen Niederösterrich og i Flavia Solva i Südsteiermark.
Flytter vi oss derimot frem til ca. år 1000 ser vi det samme som i det vinproduserende Europa for øvrig. Det var cistercienser-munkene som la mye av grunnlaget for den kvaliteten landets vinproduksjon er kjent for i vår tid. Så tidlig som på 1 100-tallet dominerte Cistercienser og Benediktinerne vindyrkingen i landet, og i motsetning til de fleste andre steder i Europa eier munkene fortsatt flere gode vinmarker i landet. På 1970-tallet tiltok Østerrikes vinproduksjon samtidig som det innenlandske forbruket gikk tilbake. Østerrikes vinindustri hadde som hovedmål å eksportere til Tyskland, som tradisjonelt var den eneste kjøper av betydning. Etter en lang rekke rekordavlinger i Tyskland og Østerrike skrumpet Tysklands-eksporten inn, mens overproduksjonen i Østerrike fortsatte. I ettertid kan den såkalte ”frostveske- skandalen” i 1985 ses som den reneste velsignelse for østerriksk vin; den ga nemlig støtet til en omfattende reorganisering av landets vinlov og vinproduksjon. Man kan kalle det en svindel, skandale, eller hva man vil, men den representerte ikke den helsefaren som ble hevdet i ulike fora.
Hva var egentlig frostvæskeskandalen? I 1985 blandet en håndfull av Østerrikes 40 000 vinprodusenter Dietylenglykol i vinen sin for å heve den sukkerfrie ekstrakten og derved narre brukere og myndigheter ved å utgi den for å være bedre enn den var. Glykol finnes også i frostvæske, derfor kalte mediene ulovligheten for frostvæskeskandale. Ingen ble syke av å drikke den manipulerte vinen, men ugjerningen var et faktum og de involverte ble strengt straffet. Men så: Aldri så galt at det ikke kommer noe godt ut av det. Etter 1985 har de østerriske produsentene sakte, men sikkert maktet å heve nivået, utviklet sin egen, unike vinidentitet og arbeidet mot et bestemt mål; kvalitet og stor suksess. Østerrike har arbeidet målbevisst og er i dag et fantastisk spennende vinland, vel anerkjent i det internasjonale marked.
Vinmarker i Østerrike (c) Austrian Wine
Vinmarkene ligger øst i landet, nord og sør for Wien, på grensen mot Den tsjekkiske republikk, Ungarn og Slovenia. Klimaet er varmt og tørt, kontinentalt med årlig nedbør mellom 570 og 770 mm. Det er varmest og tørrest i Burgenland, hvor tåken stiger opp fra Neusiedlersee på de varme høstdagene og bidrar til Botrytis cinerea, og edelforråtnelse. Druene dyrkes på alle typer land, fra sletter ved Donau til dalsidene, som ofte er bratte og terrasserte, og fra kuperte Burgenland til fjellene i Steiermark. Jordsmonnet varierer fra generelt steinete skifer, kalkstein og grus (leirblandet noen steder) i nord, til hovedsakelig sandaktig jordsmonn rundt Neusiedlersee i Burgenland og leire med noe vulkansk innslag i Steiermark
Vinanbefalinger
Weingut Angerhof Tschida Trockenbeerenauslese Sämling 2004
Rik aroma som av tropiske frukter: moden gul melon, mango, rosiner, karamell/vanilje og pepper. Tykk, viskøs, kompakt fylde og mye sødme med fint balanserende med syrestruktur. Passer til fruktsalat laget av marinerte, modne tropiske frukter. Eller til saftig, sødmefull pære og blåmuggost som Gorgonzola.
89 p
Veyder-Malberg Kreutles Grüner Veltliner 2010
Middels gulgrønn farge. Aroma som av modne aprikoser og fersken. Litt peppertoner. Fyldig konsentrert, klassisk matvin av ypperste nivå. Nam, nam
89 p
Jurtshitsch Dechant Grüner Veltliner Alte Reben 2010
Dyp strågul, grønn kant. Rik Grüner Veltliner med duft som av moden fersken, pepper og sitrus med grønne frukttoner.Aromakomponentenes kompleksitet forsterkes ytterligere i munnen. Varig lengde. Dette er en vin som krever og tåler følge av mat med smak, gjerne grillet lam, lammefilet og ost, gjerne moden Brie og Camembert
89 p
Stadt Krems Riesling Steinterrassen 2010
Lys gulgrønn farge. Aroma som av fersken, appelsin og hvite blomster. Flott konsentrasjon i anslag og lengde. Ypperlig til fetere fisk og thaimat
88 p
Resch Schilcher Klassik 2011
Lys middels lysrød farge. Aroma som av røde bær, bringebær og mineraler. Syrefriskt anslag med god fylde, syren holder seg på topp, veldig tørr avslutning med flott fruktighet. Kan vin bli bedre til spekemat og spanske fete skinker?
87 p
Langmann Schilcher Klassik 2012
Lys middels lysrød farge. Aroma som av røde søte bær, solbærblader og mineralske toner. Fruktig anslag, god frisk syrlighet, fruktig, slank og tørr finish. Alltid bra vin fra Langmann!
87 p
Også omtalt i:
Sattlerhof Sauvignon Blanc 2010
Grønngul farge. Aroma som av asparges, solbærblader og grønne urter. Balansert syrlighet, god lengde og fyldig fruktighet gjør det til en vinner som matvin. Passer til chevre, skalldyr og salater. Druer fra Südsteiermark. Jordsmonn av sand og grus med glimmerskifer. Grundig seleksjon av druene både i vinmarken og på sorteringsbåndet. Gjæring på temperatur-kontrollerte ståltanker, lagres på bunnfallet fra oktober til mars. Ingen fatlagring.
89 p
Også omtalt i:
