Jeg drikker stjerner, jeg drikker Champagne sa Dom Pérignon . Vi kan ikke si oss mer enig. Det er et skår i gleden. Lite slår Champagne på sitt beste på smak, men mye slår Champagne på sitt verste. Bobler fra Italia, England og Spania banker på og allerede nå finnes det viner som slår merkevarene på smak.
De beste Champagnene for vår del handler alltid om konsentrasjon, restsødmenivå og syrlighet. Har en Champagne balanse mellom disse faktorene og serveres i riktig temperatur og i gode glass er smilet vårt aldri langt unna. Listen oppdateres fortløpende
Norge er i en særstilling når det gjelder utvalg av Champagne. Hundrevis av merker tilbys gjennom Vinmonopolets butikker. Konkurransen er knallhard, men den norske forbruker slår seg oftest til ro med yndlingsmerket sitt, selv om det er mye dyrere enn tilsvarende kvalitet. Litt forenklet kan man si at merkevarene er dyrere enn de små ukjente uten at det går utover kvaliteten. Stikkordet er å finne viner med lav dosage, gjerne under 6-7 g/l. Dårlig Champagne er som oftest kamuflert av restsødme av en grunn.
Vinene vi anbefaler
Krug 170 Edition
Bestill hos Vinmonopolet
Pris 2 449,90,-
Importør: Moët Hennessy Norge AS
Smaksnotat:
170 Édition: Middels gyllen farge. Konsentrert,små bobler, Rødt modnet eple. Brioch, sitrusskall og kalk på duft og smak. Konsentrert presis ettersmak av toast, sitrus/appelsin og kalkstein. Lang ettersmak og flott syrlighet. Krug Grande Cuvée 170 er blanding av 195 baseviner fra 11 forskjellige år, Yngste fra 2014, mens den eldste stammer fra 1998. Vinen består af Pinot Noir (51%), Chardonnay (38%) og Meunier (11%).
Hva gjør denne vinen verdt å smake og kjøpe
Tro meg, Krug i alle sine utgaver er som en forelskelse som aldri tar slutt. Sterk, intens og under forandring til det bedre år etter år. Jeg elsker å drikke Krug med mine nærmeste, dele med dem som ikke har smakt og la dem få nyte hva perfeksjonisme egentlig er. Det er veien til den perfekte vinen som er målet for Krug, men vi vet allerede at Krug er enestående i sin klasse
Listen oppdateres
Bakgrunnen til boblene fra Champagne
I utgangspunktet var opphavet til Champagne et problem. Den stille hvitvinen eller rødvinen ettergjæret. Champagne kommer – som kjent – fra et distrikt i Frankrike med samme navn. Her dyrket man allerede i oldtiden rødvin av ikke så god kvalitet. Og man hadde dessuten et irriterende problem med vinen; etter at gjæringsprosessen var kommet godt i gang med å omdanne druesukkeret til alkohol, stoppet gjæringen. Årsaken var det kalde klimaet Champagne er en av verdens kjøligste vinregioner, og når kalde vintre satt inn sovnet gjærcellene. Våren kom påny, det ble mildt igjen, gjærcellene våknet og med ny gjæring kom kullsyregass (CO2/karbondioksid). Dette var ikke så bra, for vinen var jo tappet på flasker- og proppet. Resultatet ble at de primitive proppene – som besto av tre omsluttet av tøyfiller – spratt ut av flaskene hele tiden. «Vin diable», djevelvin, kalte vinbøndene den uregjerlige vinen.
Det er benediktiner-munken Pierre Pérignon, som tilskrives æren for å ha fått de djevelske bobler til å bli værende inne i flaskene, og som således avfyrte startskuddet for bruken av champagne i verden. Teknikken var derimot brukt før i engelsk ciderproduksjon, men Dom Pérignon perfeksjonerte den til sitt bruk.
I 1668 ble Dom Pérignon utnevnt til kjellermester i klosteret i Hautvillers i Champagne. Der viet han store deler av sitt liv til eksperimenter med lokale viner. Det var blant annet han som fant ut at man kunne lage hvitvin av rødvinsdruene som vokste i regionen ved raskt å fjerne det blå drueskallet under pressingen. Men han var – ikke minst – opptatt av de irriterende boblene, som syntes umulig å få vekk. Tenk om det de kunne utnyttes til noe positivt … Da ville Champagne-distriktet kanskje kunne markere seg på det vinøse Frankrike-kartet med vin av god kvalitet.
For å få boblene til å bli inne i flaskene skiftet Dom Pérignon de gammeldagse tre-proppene med kork-propper og beskyttet dem med bly overtrekk. Han erstattet også flaskene med sterkere glass – for når endelig korkene satt godt fast i flaskehalsene, var det nemlig flaskene som eksploderte. Også i våre dager er champagneflaskene, av samme årsak, fremstilt av tykkere glass enn vanlige vinflasker.
