Det er en varm ettermiddag i Vilafranca del Penedès, noen år tilbake i tid. Et sted jeg har vendt tilbake til jevnlig siden tidlig på 2000-tallet. Her, midt blant vinrankene, bor Miguel A. Torres – på mange måter er man hjemme hos ham når man kommer hit. Støvet danser i sollyset over vinmarkene, og luften dirrer av duften av modne druer og solvarm jord.
Jeg sitter overfor Miguel A. Torres, familiens patriark – en mann som minner mer om en mild universitetsprofessor enn en av vinverdenens mektigste baroner. Torres-familien har jeg fulgt tett gjennom årene, og med god grunn. Fra legendariske toppviner og håndverksmessig brandy til en rekke gode hverdagsviner – det er lett å la seg engasjere. Denne gangen handler det om begynnelsen. Om stedet der troverdigheten tok form.
Miguel A. Torres skjenker opp i glassene foran meg Årgangsviner «Dette,» sier han lavmælt, «var min fars hodepine og min store stolthet.» Vinen er Mas La Plana. For mange nordmenn er Torres synonymt med trygge hverdagsviner, men Torres endret spansk vinhistorie med en enkelt årgang, de skapte et flaggskip med Mas La Plana, og historien vise hvordan familien Torres graver i fortiden for å redde fremtidens vinproduksjon.
Det spanske sjokket i Paris
For å forstå posisjonen til Torres i Norge og verden for øvrig, må vi spole tilbake til en hendelse som rystet vin-etablissementet i grunnvollene. Året var 1979, og stedet var Paris. Det prestisjetunge magasinet Gault Millau arrangerte en «vin-olympiade», en blindsmaking der verdens fremste viner skulle måles mot hverandre. På den tiden var Spania mest kjent for bulkvin og oksidert Rioja, mens Bordeaux var den ubestridte kongen på haugen. Ingen forventet at en spansk oppkomling skulle gjøre seg bemerket. Men da poengene ble talt opp, gikk et gisp gjennom salen. Vinen som trone øverst, foran legender som Château Latour og La Mission Haut-Brion, var en ukjent spansk vin laget på den franske druen Cabernet Sauvignon.
Vinen var Mas La Plana, årgang 1970. Dette var Miguel A. Torres’ lille opprør. Mens faren ønsket at de skulle holde seg til lokale druer og tradisjonelle metoder, hadde den unge Miguel studert i Frankrike og sett potensialet i Penedès for internasjonale druer. Han plantet Cabernet Sauvignon i en liten, prestisjefull vinmark på 29 hektar. Seieren i Paris var ikke bare en triumf for familien; det var startskuddet for det moderne vin-Spania. Det beviste at spansk terroir, kombinert med presisjon og visjoner, kunne produsere viner i verdensklasse. For den norske vinentusiasten er dette et av mine beste vintips: Mas La Plana er ikke bare en drikk, det er et stykke flytende historie som tåler tiår i kjelleren, men som leverer nytelse fra dag én.
Terroir, smak og kunsten å vente
I dag, over femti år etter den første årgangen, fremstår Mas La Plana som en sofistikert gentleman som vet han ikke trenger å rope for å bli hørt. Jeg har fulgt denne vinen gjennom mange årganger, og stilen har utviklet seg fra det kraftige og eikeprege til det mer elegante og jordsmonnsdrevne. Druene kommer utelukkende fra den eponyme vinmarken, hvor jordsmonnet består av dyp alluvialsand og leire over en kalksteinssåle. Dette gir vinen en unik struktur; den har Bordeauxs ryggrad, men med en umiskjennelig middelhavsvarme i frukten.
Varenr: 281801
Mas la Plana Cabernet Sauvignon 2020
Middels rød farge. Modne solbær, svale krydder og urter på duft. Kjølig elegant frukt med lang ettersmak og konsentrasjon. Vinen bør dekanteres 1 time før servering. Bør lagres 3-4 år før bruk.
Passer til: Storfe, storvilt, lam.
Pris: 669,90 kr (bestilling)
Importør: Beverage Partners Norway
Når du stikker nesen i et glass med en ung Mas La Plana, blir du møtt av intense aromaer av solbær, bjørnebær og et hint av fioler, raskt etterfulgt av mer komplekse toner som sedertre, tobakk og mørk sjokolade. I munnen er den fyldig, men aldri tung. Tanninene er finkornede og polerte, og syren gir et løft som gjør at vinen føles levende. Dette er en vin som krever mat som kan matche dens intensitet.
Min personlige favorittkombinasjon er klassisk og uforglemmelig: Helstekt lammecarré med en skorpe av urter fra Provence, servert med en kraftig rødvinssaus og fløtegratinerte poteter. Fettet i lammet runder av tanninene i vinen, mens urtetonene i retten henter frem de balsamiske kvalitetene i Cabernet-druen. For en mer spansk vri, prøv den til en langtidsmodnet Manchego eller en grillet Iberico-presapluma. Slike vinsmaking-øyeblikk, hvor mat og vin smelter sammen til en høyere enhet, er nettopp det vi lever for.
Arkeologi i vinmarken: Jakten på fremtiden
Men Torres hviler ikke på laurbærene fra 1979. Familien er smertelig klar over at klimaendringene truer livsgrunnlaget i Penedès. Temperaturene stiger, og innhøstingen starter tidligere for hvert år. Det er her Miguel Torres Maczassek, dagens leder og femte generasjon, har igangsatt et prosjekt som minner mer om arkeologi enn vinmaking. I over 30 år har familien satt inn annonser i lokalaviser der de etterlyser «ukjente vinstokker» som bønder måtte ha stående i gamle, glemte hjørner av markene sine. Målet? Å finne pre-phylloxera druesorter, altså druer som var vanlige før vinlusen ødela Europas vingårder på slutten av 1800-tallet.
Resultatene er intet mindre enn oppsiktsvekkende. De har identifisert over 50 «glemte» druesorter, hvorav en håndfull viser seg å ha egenskaper som er skreddersydd for et varmere klima. Druer som Forcada (hvit) og Moneu og Gonfaus (røde) modnes sent og beholder et skyhøyt syrenivå selv i ekstrem varme. Jeg har smakt Forcada, og det er en åpenbaring – lynskarp syre, mineralsk og med en sitrusfrukt som minner om stor Riesling eller Chablis, men dyrket i hete Spania! Dette er ikke bare kuriosa; det er en livbøye for regionens fremtid. Torres integrerer nå disse druene i sine blandinger og lanserer egne cuveer, noe som viser at tradisjon og radikal innovasjon går hånd i hånd.
En invitasjon til glasset
Familia Torres er et strålende eksempel på at størrelse ikke trenger å gå på bekostning av sjel. Fra å utfordre det franske hegemoniet med Mas La Plana til å redde eldgamle druesorter fra glemselen, viser de en dedikasjon som er sjelden i dagens industrialiserte vinverden. For deg som leser, er oppfordringen klar: Neste gang du er på polet, se forbi de rimeligste hyllene. Invester i en flaske Mas La Plana, dekanter den en time, og inviter gode venner på lammestek.
Familia Torres er et strålende eksempel på at størrelse ikke trenger å gå på bekostning av sjel. Fra å utfordre det franske hegemoniet med Mas La Plana til å redde eldgamle druesorter fra glemselen, viser de en dedikasjon som er sjelden i dagens industrialiserte vinverden. For deg som leser, er oppfordringen klar: Neste gang du er på polet, se forbi de rimeligste hyllene. Invester i en flaske Mas La Plana, dekanter den en time, og inviter gode venner på lammestek.
Mens du snurrer glasset og kjenner duften av historie og solmoden frukt, send en tanke til den visjonære familien i Vilafranca. De minner oss om at vin ikke bare er et landbruksprodukt, men levende kulturhistorie i stadig utvikling. Skål for fortiden, og skål for de glemte druene som skal forme fremtiden.
