Både valg av gravsted og bisettelse gikk imot hans uttrykte ønsker og vesen. Hans nærmeste søsken med familie, datter og venner ble nektet adgang til bisettelsen – alle som en.. Ord som skammelig, rystende og pinlig er ord som har tilfalt oss. Les minneordet her eller hør oppsummeringen .
Hør podcasten
Å bli nektet adgang, er åpenbart et brudd på sorgens etikk i Norge , på grunnleggende menneskelige verdier – og Erics moralske rett til å minnes i fellesskap. Men Eric så alltid det positive i det mørke i menneskesinnet. Det gjør vi også. Livet går videre. Eric skal hedres på nytt – på en verdig måte. Ved hans grav vil søsken, familie og venner samles til en egen minnestund, der vi omsider kan ta farvel slik han fortjener. Og alle er velkommen.
Erics valg – og hans ønsker
Eric var opptatt av døden, ikke som et tabu, men som en naturlig del av livet. Hans ønske om gravsted var kjent og han sørget for at hans familie ble kjent med familiegravstedet på Møllendal. Sammen besøkte de graven ( se bilde) og så steinen Eric selv hadde valgt. I sommer ble steinen vasket etter hans ønske, og han hadde planlagt å legge på en ny marmorplate for å gjøre stellet enklere. At denne farsen likevel endte slik, er for oss uforståelig. .
Bildet viser Eric sin biologiske sønn, Maximillian L. Bendiksen på gravstedet da steinen ble satt opp.
Hvorfor ble det sånn?
Sett utenfra kan alt tyde på sviktende dømmekraft/ og eller diagnoser i sorgens faser. – forhold vi som familie har kjent til fra før. Åpenhet var en bærebjelke for Eric. Han selv og hans samboer (død 2017), var åpne om utfordringene sine i familien. Arv og miljø er et nøkkelord.
Stigmaet som angst, uførhet, alkoholisme, psykiske lidelser og rusproblematikk gir er muligens en del av forklaringen. Ikke vet vi, eller handlet det egentlig om penger har vi blitt spurt?
Vi har ingen holdepunkter for økonomisk drevet motiv, men registrerer at det er startet en innsamlingsaksjon – til tross for at en slik innsamling ikke virket nødvendig, verken utifra egne midler eller min families vurdering.
Men formålet utover bisettelsens utgifter er gitt i siste setning sier noe til offentligheten.
Juridisk enkelt – menneskelig vondt
Rent juridisk er gravferdsloven enkel. Menneskelig sett er den alt annet enn det. For oss står ett faktum fast: det som skjedde, er et klart brudd på sorgens etikk. Gravferdsloven er til for å sikre at den avdøde hedres på en ekte, ærlig og respektfull måte. Erics bisettelse ble det motsatte. Den bar preg av uverdighet og tok fra ham den avskjeden han fortjente – i regi av dem han trodde elsket og ville ære ham.
Når døden skiller i stedet for å samle
Bisettelser og begravelser er blant våre mest sårbare og meningsbærende ritualer. De markerer slutten på et liv, men også starten på en ny fase for dem som blir igjen. I en tid preget av sorg, usikkerhet og behov for fellesskap, skal en bisettelse være et rom for verdighet, forsoning og avskjed.
Døden burde være et tidspunkt der mennesker møtes – ikke et øyeblikk der dører lukkes.
Det tause forfallet: En kritisk refleksjon over graven
Oppdatert: 14 juni 2026. Bildet av graven til Eric avdekker en ubehagelig kontrast på Solheim kirkegård. Mens det gravlunden er plettfritt og nabogravene fremstår som velstelte, står graven hans igjen som et synlig tegn på forsømmelse, overgrodd med visne planter, tørre kvister og ugress. Sett med et kritisk blikk handler ikke synet bare om tidsnød eller praktiske utfordringer, men om et dypere moralsk og relasjonelt svikt i møte med våre sosiale forpliktelser.
Når en grav til et nært familiemedlem overlates til naturens forfall, sender det et nådeløst signal om brutte relasjoner eller ren likegyldighet. I et moderne samfunn preget av økende individualisme blir de døde raskt skjøvet ut av syne og ut av sinn. At de etterlatte ikke opprettholder det mest grunnleggende stellet, kan tolkes som en ansvarsfraskrivelse der personlig bekvemmelighet trumfer plikten til å ære sine forgjengere. Det etterlater et inntrykk av at relasjonen til den avdøde enten var så dysfunksjonell at den har resultert i en bevisst ignorering, eller at den avdøde rett og slett er visket ut av familiens kollektive minne så snart begravelsen var overstått. Mye penger ble samlet inn på spleis, men det er åpenbart at de pengene er havnet i andre lommer
Til syvende og sist representerer den uflidde graven et nytt svik mot Eric ettermæle. Heller ikke på gravstedet får Eric den respekt, orden og verdighet han fortjener. Spesielt av hans såkalte nærmeste. Isabelle Rose L. Bendiksen, Eli Bendiksen Moldenhauer og Maximillian L. Bendiksen
Etterord: Isabelle Rose L. Bendiksen, Eli Bendiksen Moldenhauer og Maximillian L. Bendiksen valgte å bruke gravferdsloven. Resultatet leser du over. Å beskrive at man opplever seg ekskludert fra en bisettelse, eller mener at avdødes ønsker ikke ble fulgt, er lovlig. Det er også lov å uttrykke moralsk kritikk av hvordan en bisettelse ble gjennomført. Bjørgvin Begravelsesbyrå sto bak bisettelsen og rådgivning.
