Da Alexander Pflüger tok over familieeiendommen i Bad Dürkheim i 2010, markerte det starten på en ny ære for vinhuset som har røtter over 200 år tilbake i tid. Navnet Pflüger betyr direkte oversatt «plogmann» ( farmer) , noe som understreker familiens dype forankring i jorda som bønder. Etter ti år med suksess i Norge reflekterer Pflüger i podcasten ( under) over en utvikling der fokuset har flyttet seg fra teknisk perfeksjon og kopiering av internasjonale stiler til en søken etter vinens sanne identitet. Han beskriver selv denne reisen som en bevegelse bort fra å bare forsøke å levere mer kvalitet for pengene, til å produsere viner som er ærlige representanter for sitt spesifikke jordsmonn og mikroklima.
Hør podcasten
Ikke bare riesling
En sentral del av denne identiteten er Chardonnay-druen, som Pflüger omtaler som en kameleon på grunn av dens evne til å absorbere og uttrykke sitt terroir. På 1990-tallet, da druen først ble tillatt i Pfalz, eksperimenterte mange produsenter med tunge eikefat og en stil som minnet om California eller de rikere delene av Burgund. Alexander forklarer at de med tiden har lært seg å være mer presise, trekke seg tilbake fra overdreven eikebruk og heller la den kjølige karakteren fra kvartssandsteinen i jordsmonnet skinne gjennom. Denne presisjonen ser man også i deres Weissburgunder, som gjennom lav intervensjon i kjelleren og batonnage i ståltanker oppnår en balanse mellom volum og friskhet som gjør den til en ideell matvin.
Sjekk ut og bestill vinene her
Dristig valg ga uttelling
Det kanskje dristigste valget i Alexanders karriere var beslutningen om å plante Pinot Noir, eller Spätburgunder, i den historiske marken Ungsteiner Herrenberg. Denne marken er klassifisert som en Grosse Lage, eller Grand Cru, og har tradisjonelt vært forbeholdt Riesling. Pflüger forteller med et smil om den kraftige motstanden han møtte fra sin bestefar, som mente at rødvinsdruer ikke hadde noe i denne prestisjefylte Riesling-marken å gjøre. Til tross for generasjonskonflikten valgte Alexander å følge sin intuisjon og følelsen for jordsmonnet, noe som resulterte i en vin med stor intensitet og urtekvaliteter. Da bestefaren til slutt fikk smake den ferdige vinen kort tid før han gikk bort 92 år gammel, var hans nøkterne dom «godt gjort», noe som for Alexander var den ultimate anerkjennelsen.
Arbeidet i vinmarkene utføres med en dyp respekt for jorda, noe som manifesterer seg i bruken av hester for å unngå jordpakking fra tunge traktorer. Den legendariske hesten Mr. Müller, som lenge var symbolet på dette arbeidet og prydet vinetikettene, har nå blitt etterfulgt av den unge hesten Fritz. Denne metodikken er en integrert del av Pflügers biodynamiske filosofi, hvor målet er å bevare det biologiske mangfoldet og sikre at jorda forblir levende for fremtidige generasjoner. Pflüger understreker at dette ikke bare er en romantisk idé, men et nødvendig grep for å oppnå den presisjonen og ærligheten han søker i sine viner.
Når man ser på de nyeste årgangene, beskriver Pflüger 2024 som et år med høy syre, men understreker at syren er moden og gir vinen liv og lagringspotensial fremfor å oppleves som sur. 2025-årgangen bød på andre utfordringer med et kvantumsfall på rundt 30 prosent, men kvaliteten på de druene som ble høstet beskrives som eksepsjonell med en enorm konsentrasjon. Gjennom disse årgangene ser vi en vinmaker som står trygt i sine valg, og som er mer opptatt av å forstå vinmarkens melodi enn å tvinge frem et bestemt teknisk uttrykk. Som han selv avslutter, er den nye kvaliteten i Tyskland nettopp dette: å tørre å lage ærlig vin som tør å være annerledes enn naboens.
