Det er sjelden en vinregion defineres så sterkt av én familie og én visjon som tilfellet er i Bolgheri. Når Tenuta San Guido nå ruller ut sine siste årganger, inkludert en jubilerende 25. utgave av Guidalberto, handler det mindre om flyktige motetrender og mer om en urokkelig respekt for naturens eget tempo og historiens lange linjer. Ved Tenuta San Guido handler ikke samtalen om de siste poengsummene fra internasjonale kritikere, selv om de riktignok strømmer på med nesten monoton regelmessighet. Hos meg scorer vinene alltid 89-97 poeng, ofte opp mot 100 poeng og de siste tyve årene jeg har smakt vinene er de alltid i verdensklasse. Mot en mer elegant og perfekt stil, tidligere drikkemoden, men lagringsdyktig i tiår fremover. Tenuta San Guido er en levende referanse på smak og et vinikon på samme tid.
Snarere dveler man ved klimaet, vannreservene i jordsmonnet etter en fuktig vår, eller hvordan de toskanske nordavindene har bidratt til å tørke druene før innhøstingen i september. Under mitt besøk nylig på eiendommen ble det tydelig at den moderne vinverdenens jag etter nyheter og poengsummer møter en mur av tålmodighet, svøpt inn i eleganse, representert ved tusenvis av hektar med urørt natur, fullblodshester, mens vinmarkene kun utgjør en brøkdel av eiendommen. Her er det intet besøksenter, det er ingen planer om å bygge hotell eller vinbutikk, du kjører fort forbi om du ikke vet akkurat hvor Tenuta San Guido er. Tenuta San Guido beholder sin ikoniske verdighet med stil. Det er en av verdens mest kjente varemerker, familieeid og drevet av prinsipper, nyfikenhet og et jag mot sin egen perfeksjonisme. Min personlige refleksjon er at San Guido har klart det kunststykket å bli en global merkevare uten å miste sin sjel som en landbrukseiendom der hester, fugler og oliventrær er like viktige som druene
Tenuta San Guido beholder sin ikoniske verdighet
Tenuta San Guido er en eiendom som trives i paradoksene. Her produseres noen av verdens mest ettertraktede viner, men fundamentet er bygget på en kjærlighet for agronomi og dyrehold som strekker seg langt forbi kjellerdørene. Det er en stille selvsikkerhet i måten Carlo Paoli og Alessandro Berlingieri leder bedriften på en balansegang mellom å bevare Marquis Mario Incisa della Rocchettas etiske prinsipper og å navigere i et moderne, globalt marked der 93 land venter på neste årgang.Denne unike symbiosen mellom historie, jordsmonn og samtidsforvaltning manifesterer seg i glasset, fra den strukturerte Sassicaia 2023 til den mer umiddelbare, men stadig mer komplekse Guidalberto 2024. La Difise fremstår litt mer moden, men som et utmerket visittkort mot side storebrødre
Historien om en visjonær og de italienske fullblodene
For å forstå vinene, må man først forstå Marchesens fascinasjon for det som vokser og rører seg. Tenuta San Guido ble etablert i 1921, men det var ekteskapet mellom Mario Incisa della Rocchetta og Clarice della Gherardesca i 1930 som la grunnlaget for det vi kjenner i dag. Clarice brakte med seg en medgift på 2 500 hektar i Bolgheri-regionen, et område som på den tiden ble ansett som lite egnet for produksjon av kvalitetsvin etter tradisjonell italiensk målestokk. Mario, inspirert av barndomsminner om gammel Bordeaux, fattet en uortodoks interesse for Cabernet Sauvignon. Han så likhetstrekk mellom det steinete jordsmonnet i Bolgheri og Graves-regionen i Frankrike, en observasjon som senere skulle gi opphav til navnet Sassicaia – «stedet med mange steiner».
I 1944 ble den første vinmarken med Cabernet Sauvignon plantet ved Castiglioncello di Bolgheri-festningen. I over to tiår forble vinen en privat affære, reservert for familie og nære venner, mens Marchesen dedikerte mye av sin energi til Razza Dormello Olgiata. Dette stutteriet, skapt i samarbeid med Federico Tesio, produserte legendariske hester som Nearco og Ribot, sistnevnte kjent som «århundrets hest» med 16 strake seire. Denne søken etter perfeksjon i avl og naturforvaltning smittet over på vinproduksjonen. Da Sassicaia endelig debuterte kommersielt med 1968-årgangen i 1971, skjedde det gjennom et samarbeid med Giacomo Tachis og Antinori-familien, noe som markerte starten på det vi i dag kaller «super-toskanere».
Sassicaia har siden den gang oppnådd en status få andre italienske viner kan matche. I 1994 fikk vinen sin egen under-appellasjon, Bolgheri Sassicaia DOC, som i 2013 ble en helt egen, dedikert benevnelse. Dette gjør den til den første italienske vinen fra en enkelt eiendom som har fått sin egen offisielle klassifisering, en distinksjon den deler med kun et fåtall berømte slott i Frankrike. Arven etter Mario ble ført videre av sønnen Nicolò, som i dag fungerer som ærespresident, mens en ny generasjon bestående av fem søskenbarn nå er tungt involvert i å sikre eiendommens fremtid.
Alltid å stole på, selv når det er varme årganger
Ved tidligere besøk i vinmarkene er det blitt klart for meg hvorfor vinen herfra beholder sin friskhet selv i varme årganger. Vinmarkene er spredt over 120 hektar i høyder fra 60 til 400 meter over havet, med eksponering mot vest og sørvest. Dette gir en naturlig ventilasjon fra havet som kjøler ned druene i de varmeste sommermånedene. Jordsmonnet er preget av et komplekst mangfold av kalkstein, galestro og rullesteiner, noe som tvinger vinstokkenes røtter dypt ned i bakken for å finne næring og fuktighet. De ulike parsellene, som Aia Nuova, Mandrioli og den historiske Castiglioncello, behandles som individuelle personligheter med unike behov for pleie.
Flaggskipet over alle er Sassicaia.
2023-årgangen for Sassicaia, som lanseres internasjonalt senere i 2026, er et resultat av en balansert vekstsesong. En regnfull vår sikret gode vannreserver før en sommer som var varm, men preget av gode temperaturvariasjoner mellom dag og natt. Dette har resultert i en vin med 87% Cabernet Sauvignon og 13% Cabernet Franc, modnet i 24 måneder på franske barriques. Vinen viser en presisjon og en fenolisk modning som er typisk for de kjøligere nettene i august, noe som gir silkeaktige tanniner og en aromatisk dybde som lover godt for lang kjellerlagring. Den forsvarer lett sine 97 poeng av meg
Pris og kvalitet.
92 poeng for Guidalberto, som nå feirer sin 25. årgang med 2024-utgaven, er stilen mer tilgjengelig, men overhode ikke mindre seriøs. Blandingen av 52% Cabernet Sauvignon og 48% Merlot reflekterer en sesong der Merlot-druene krevde ekstra oppmerksomhet i form av beskjæring for å oppnå optimal modning etter en fuktig vår. Resultatet er en vin med en distinkt identitet, preget av den elegante fruktkarakteren fra merlot og tanninske ryggraden fra cabernet Sauvignon. Innhøstingen for 2024 startet med merlot den 28. august og ble avsluttet med de siste cabernet-druene den 5. oktober, en periode preget av solrike dager og tørre nordavinder.
Inngangsporten
For den norske vininteresserte representerer Le Difese 2024 en inngangsport til denne verdenen. 89 poeng, presis og lettdrikkelig. Ved å kombinere Cabernet Sauvignons struktur med Sangioveses toskanske sjarm, skapes en vin som fungerer like godt til en uformell middag som til en mer høytidelig anledning. Vinen modnes kun i 7 måneder på flaske etter en kort periode på brukte franske eikefat, noe som bevarer den umiddelbare fruktigheten og friskheten. Det er en ærlig vin som bærer med seg eiendommens DNA uten å kreve tiår i kjelleren. Eller melk og brød vinen som jeg kaller det. Ukomplisert og velsmakende.
For den norske vininteresserte representerer Le Difese 2024 en inngangsport til denne verdenen. 89 poeng, presis og lettdrikkelig. Ved å kombinere Cabernet Sauvignons struktur med Sangioveses toskanske sjarm, skapes en vin som fungerer like godt til en uformell middag som til en mer høytidelig anledning. Vinen modnes kun i 7 måneder på flaske etter en kort periode på brukte franske eikefat, noe som bevarer den umiddelbare fruktigheten og friskheten. Det er en ærlig vin som bærer med seg eiendommens DNA uten å kreve tiår i kjelleren. Eller melk og brød vinen som jeg kaller det. Ukomplisert og velsmakende.
Naturmangfold og fremtidens forvaltning
Det som virkelig skiller Tenuta San Guido fra mange andre prestisjeprodusenter, er den helhetlige tilnærmingen til landskapet. Vinmarkene utgjør kun 5% av eiendommens totale areal, mens resten består av skog, olivenlunder og det private naturreservatet Padule di Bolgheri. Reservatet, som ble etablert av Mario Incisa i 1959 som Italias første private av sitt slag, fungerer som et viktig fristed for trekkfugler og lokalt dyreliv. Dette biologiske mangfoldet er ikke bare et spørsmål om etikk; det skaper et unikt mikroklima og et robust økosystem som beskytter vinmarkene mot skadedyr og sykdommer.
Siden 2013 har eiendommen eliminert bruken av kjemiske ugressmidler og syntetiske produkter til fordel for mer bærekraftige metoder som dekkevekster og seksuell forvirringsteknikk mot insekter. I 2025 oppnådde Tenuta San Guido SQNPI-sertifiseringen, en anerkjennelse for deres integrerte produksjonsmetoder. Dette inkluderer også et omfattende prosjekt for å bevare den historiske sypressealleen, Viale dei Cipressi, i samarbeid med det nasjonale forskningsrådet i Italia. Slike initiativer understreker at ledelsen ser hundre år frem i tid, snarere enn bare til neste kvartalsrapport.
Refleksjoner fra besøket
Å besøke Tenuta San Guido er en påminnelse om at stor vin alltid er et produkt av et sted, ikke bare en teknisk prosess. Mens moderne vinifikasjon med temperaturkontrollerte ståltanker og selektert gjær sørger for renhet og stabilitet, er det de små nyansene i innhøstingen og den forsiktige bruken av eik som gir vinene sjel. Det er en form for aristokratisk tilbakeholdenhet i uttrykket; vinene roper aldri, de forklarer seg med lav og tydelig røst.
Når man skal nyte disse vinene, krever de mat som matcher deres struktur og eleganse uten å overdøve dem. For en moden Sassicaia eller en strukturert Guidalberto, vil en klassisk toskansk rett som langtidsstekt villsvin (Cinghiale) være en perfekt ledsager. Kjøttets naturlige sødme og krydderpreg harmonerer med vinens lagrede toner av sedertre, tobakk og mørke bær. Alternativt vil en lammeskank med rødvinssaus og rotmos fremheve tanninene i en ung Sassicaia 2023, der rettens fett og protein bidrar til å slipe ned vinens ungdommelige kanter.
Stødigere enn noen gang.
Oppsummert står Tenuta San Guido stødigere enn noen gang. Familien Incisa della Rocchetta sikrer kontinuiteten. For den norske forbrukeren er disse vinene mer enn bare merkevarer; de er en flytende historie fra en kyststripe i Toscana som nektet å følge strømmen. Enten man utforsker den jubilerende Guidalberto eller investerer i en Sassicaia for fremtiden, er man garantert en smak av en filosofi der naturen alltid har det siste ordet.
Det er noe fundamentalt beroligende ved å svinge av mot Viale dei Cipressi, den ikoniske sypressealleen som strekker seg som en snorrett hilsen fra havet og opp mot de toskanske åsene. En lang vinøs lunsj ved Osteria Enoteca San Guido er obligatorisk https://www.enotecasanguido.com/
