TEST: R 1250 RT Estetikk i effektivitet

Det finnes motorsykler som ber om å bli pisket, og det finnes de som ber om å bli kjørt til horisonten. Og så har du BMW R 1250 RT. Etter å ha tilbrakt mange mil i salen, slår det meg at den med kjølig tysk presisjon insisterer på at disse to tingene ikke er motsetninger. Men er den gamle kongen av sportstouring fortsatt relevant for meg i en verden som beveger seg mot høyreiste adventure-sykler? Jeg tok referansemodellen ut på norske veier for å finne svaret.

Regnet pisker horisontalt, men bak kåpeglasset sitter jeg i en merkelig, nesten uvirkelig ro. Det oppstår en kognitiv dissonans når jeg ser været herje utenfor, mens jeg selv sitter i en «temperert» boble og hører på en podcast via TFT-skjermen. Det er i slike øyeblikk, når naturen stritter imot og jeg likevel er varm på hendene, at jeg forstår hva RT-konseptet egentlig handler om. Da jeg trykket på knappen for å heve vindskjermen elektrisk noen centimeter til, endret luftstrømmen seg fra en lett bris mot hjelmen til total stillhet. Dette føles ikke bare som transport; for meg er det en demonstrasjon av aerodynamisk ingeniørkunst.

Hvem er jeg på denne sykkelen? Politi eller røver

Jeg vet hva mange tenker. R 1250 RT er «politi-sykkelen», eller valget for den grånende motorsyklisten som har lagt de mest aggressive svingene bak seg. Det er en fordom jeg har møtt ofte, og som BMW både kjemper mot og omfavner. Men slik jeg ser det, er denne sykkelen konstruert for føreren som måler turer i landegrenser, ikke fylkesgrenser. Jeg tester denne for den kresne turkjøreren som – lik meg selv – krever sportslig dynamikk, men som nekter å ofre komforten. I et marked som domineres av adventure-sykler som R 1300 GS, ville jeg finne ut om denne klassiske sportstoureren – med sine 17-tommers hjul og fulle kåpe – fortsatt har livets rett, eller om jeg må svelge for mange kameler.

Norske realiteter

Jeg har kjørt sykkelen over en distanse på ca. 800 kilometer. Ruten tok meg fra tett og stressende bytrafikk i Oslo, via transportetapper på motorvei, til de svingete og smale veiene i Spydeberg og en lengre rundtur i Telemark. Underlaget har variert fra tørr, varm asfalt til telehiv og kraftig regnvær. Modellen jeg kjører er fullspekket, inkludert de dynamiske pakkene, aktiv radar-cruisekontroll og det adaptive hovedlyset.

Bokserens dobbeltsjel

Hjertet i opplevelsen er den velkjente 1254-kubikkbokseren med ShiftCam-teknologi. På papiret har jeg 136 hestekrefter og 143 Nm til rådighet. Men tall er én ting; opplevelsen er noe annet. I praksis betyr ShiftCam – teknikken der inntakskamakselen skifter profil avhengig av turtall – at jeg føler jeg kjører to forskjellige motorer.

Under 5000 omdreininger opplever jeg den som sivilisert og myk. Jeg kan rulle gjennom tettbebygde strøk uten den rykkingen store to-sylindrede motorer ofte straffer meg med på lavt turtall. Men når jeg vrir rulla forbi mellomregisteret, skjer det noe fysisk. Lyden endres fra en dyp brumming til et mer aggressivt snerr, og skyvet jeg får i ryggen er massivt. Det oppleves ikke som en hysterisk toppeffekt, men som en uendelig bølge av moment. Når jeg skal forbi en bobil i motbakke, trenger jeg sjelden å gire ned. At 143 Nm er tilgjengelig ved 6250 omdreininger, gir meg en elastisitet jeg elsker å oppleve.

Kjørefølelse: Det «magiske» BMW-trikset

Det første møtet mitt med en stillestående RT var, skal jeg være ærlig, litt intimiderende. Med en kjøreklar vekt på 279 kilo og en bred front, måtte jeg planlegge hvor jeg satte føttene på grusen. Men i det øyeblikket hjulene ruller, skjer det «magiske» BMW-trikset. Den langsgående veivakselen og det lave tyngdepunktet gjør at kiloene nærmest fordamper mellom hendene mine i fart.

Ute på veien er det Telelever-forstillingen som definerer kjøreopplevelsen min. I motsetning til en tradisjonell teleskopgaffel, skiller Telelever styring og demping. Resultatet er at sykkelen ikke dykker når jeg klemmer inn frambremsen. For meg, som er vant til å «føle» forhjulet komprimere inn i svingen, føltes det først litt numment. Men gevinsten er stabilitet. Jeg oppdaget raskt at jeg kan bremse dypt inn i svingene uten at geometrien endres dramatisk.

Styringen er presis, men jeg må bruke en bestemt hånd på styret ved raske retningsendringer. Det er her jeg merker forskjellen til en lettere adventure-sykkel; RT er stabil som et tog på skinner, men den danser ikke like lettbint over de tetteste svingkombinasjonene når jeg presser på.

Komforten er i en egen klasse. Sittestillingen min er oppreist og avslappet, med en knevinkel som tillater meg å sitte timer i salen uten stivhet. Den store 10,25-tommers TFT-skjermen fungerer som mitt kommandosenter. Integrasjonen med kartvisning er utmerket, selv om jeg merket at det krever at telefonen min kjører BMWs app i bakgrunnen – en løsning som til tider var ustabil og trakk mye batteri hvis jeg glemte å legge telefonen i det ventilerte laderommet. Den aktive cruisekontrollen (ACC) overrasket meg positivt. Den bruker radar til å holde avstand til bilen foran, og systemet fungerer sømløst. Den bremser mykt ned når jeg tar igjen en bil, og akselererer kontrollert når jeg blinker ut. På de lange transportetappene merket jeg at dette reduserte den mentale belastningen min betraktelig.

Kritisk vurdering: Ikke uten feilskjær

Selv om jeg er imponert over ingeniørkunsten, er ikke R 1250 RT feilfri i mine øyne. Størrelsen er dens største fiende i urbane miljøer. Sidekoffertene er integrert i designet, men gjør sykkelen bred bak. Ved kjøring mellom køer (lane splitting) i Oslo måtte jeg være akutt oppmerksom på bredden, da speilene og koffertene stikker ut. Jeg følte meg til tider som en elefant i en glassbutikk. Men man lærer seg kjørestilen og breddeforståelsen fort fort

Betjeningen av det enorme menysystemet via kontrollhjulet på venstre styrehalvdel krever tilvenning. Selv om systemet er logisk, tok jeg meg selv i å se for mye på skjermen i stedet for på veien når jeg skulle justere demping eller navigasjon. Her mener jeg enkelte funksjoner burde vært mer umiddelbart tilgjengelige med egne knapper.

I tillegg kommer vi ikke utenom prisen. Med en startpris som raskt eskalerer når jeg legger til de utstyrspakkene jeg mener er nødvendige for en slik sykkel, beveger vi oss inn i et segment der forventningene til finish er absolutte. Mens byggekvaliteten generelt er skyhøy, føles enkelte plastdeksler rundt cockpiten litt mindre «premium» enn prislappen tilsier.

Hvem er konkurrenter?

For å plassere R 1250 RT riktig, må jeg se på alternativene. Sammenlignet med Yamaha FJR1300, som jeg har kjørt mye tidligere, fremstår RT som et romskip. Yamahaen gir meg en mer analog og «gammeldags» motorfølelse som har sin sjarm, men den mangler det teknologiske raffinementet og den stabiliteten jeg får fra BMW-ens chassis. Ducati Multistrada V4 S er den moderne utfordreren fra adventure-siden. Den oppleves raskere, lettere og mer emosjonell når jeg kjører den hardt, men den gir meg ikke den samme «skjermet fra elementene»-følelsen som RT. Ducatien har kjededrift, mens jeg på langtur setter stor pris på RTs kardang som er tilnærmet vedlikeholdsfri.Sammenlignet med sin egen bror, R 1300 GS, taper RT på allsidighet – jeg tar ikke denne ut på grusveier med glede. Men den vinner klart på ren asfaltkomfort og værbeskyttelse.

De fleste eier dem lenge

Å kjøpe en BMW R 1250 RT er en betydelig investering. Likevel vet jeg at verditapet på disse maskinene historisk sett er moderat, forutsatt at serviceheftet er fulgt. For meg, hvis jeg bare kjørte 2 000 kilometer i året på solskinnsdager, ville dette vært en kostbar garasjepynt. Men for pendleren som kjører fra april til november, eller for meg som planlegger Europatur, tilbyr RT en bruksverdi som få andre. Driftskostnadene er forutsigbare takket være kardangdrift, men jeg vet også at delepriser og verkstedtimer hos merkeforhandler ligger på moderate nivåer.

Appellerte til hjertet mitt

BMW R 1250 RT er ikke en motorsykkel som appellerte til hjertet mitt ved første blikk. Den vant meg over gjennom ren kompetanse. Det er en maskin som fjerner friksjon fra reisen min – enten det er vind, regn, vibrasjoner eller trafikal stress.

Dersom jeg søker den rå, ufiltrerte følelsen av en motor som skriker mot rødmerkingen mens vinden river i kroppen, velger jeg noe annet. Men etter denne uken er konklusjonen klar: Om jeg søker det ultimate verktøyet for å tilbakelegge distanse med presisjon, kontroll og overskudd, er R 1250 RT fortsatt målestokken jeg dømmer klassen etter. Den gjorde ikke bare turen min kortere; den gjorde den bedre.

Tekniske Data: BMW R 1250 RT

Kilder:

• Tekniske spesifikasjoner og modellinformasjon er verifisert mot BMW Motorrad Norge.
• Prisnivå og norsk tilgjengelighet refereres mot MCO.