Når vi nå ser inn i krystallkulen for første halvår 2026, er det tydelig at Vinmonopolet navigerer i et landskap i stor endring. Verden rundt oss preges av økonomisk uforutsigbarhet, og dette påvirker handlevanene våre. Vi ser en tydelig polarisering der de dedikerte vinentusiastene og de rent prisfokuserte utgjør en stadig større andel av kundemassen. Samtidig er det grønne skiftet i ferd med å gå fra å være en visjon til å bli en fysisk realitet i hyllene.
Det kanskje aller viktigste å merke seg for 2026 er den massive satsingen på lettere emballasje. Fra 1. januar 2026 trer et nytt krav i kraft som sier at alle stille viner på flaske under 250 kroner skal leveres på lettvektsglass. Dette defineres som «klimasmart emballasje», hvor flasken veier maksimalt 56 prosent av volumet, noe som tilsvarer rundt 420 gram for en standardflaske. Dette er et grep som monner i klimaregnskapet, og det setter tonen for et halvår preget av bevisste valg, enten det gjelder emballasje, pris eller opprinnelse.
Lanseringsplanen frem til sommeren 2026 fremstår som en svært pragmatisk og markedsorientert plan. Vinmonopolet viser at de tar kundenes endrede økonomi på alvor ved å ikke bare lansere dyre prestisjeviner, men aktivt lete etter «mye vin for pengene» i regioner som tradisjonelt har stått i skyggen av de store.
Miljøprofilen går fra å være basert på oppfordringer til å bli tvingende krav. Ved å sette en hard grense for flaskevekt på volumsenteret (viner under 250 kr), bruker Vinmonopolet sin innkjøpsmakt til å tvinge frem en nødvendig bransjeendring. At de også er tidlig ute med å kreve de nye, lettere Champagne-flaskene, bekrefter deres posisjon som en internasjonal pådriver for bærekraft. Planen balanserer dermed godt mellom å være en kommersiell aktør som forstår lommeboken til folk flest, og en samfunnsaktør som tar ansvar for klimaet.
Januar: Vintervarme og tyske utfordrere
Januarslippet er tradisjonelt en tid for både trøst og nytenkning. Etter en dyr desembermåned ser mange etter kvalitet som ikke tømmer kontoen, og her kommer Tyskland inn som en reddende engel. Mens prisene i franske Burgund skyter i været, retter Vinmonopolet blikket mot Baden – et tysk område som leverer strålende alternativer. Her er klimaet varmere, og stilen på Pinot Noir (Spätburgunder) og Chardonnay ligner mer på den franske enn de klassiske, aromatiske tyske vinene. Vi får også stifte bekjentskap med druene Grauburgunder og Weissburgunder herfra, som treffer de dedikerte kundene godt.
Men det er ikke bare Europa som gjelder. For de eventyrlystne fortsetter utforskningen av Canada. Etter fjorårets suksess med Riesling, utvides horisonten nå til å gjelde Chardonnay fra Twenty Mile Bench og Pinot Noir fra Okanagan Valley. Dette er vin fra kjølig klima som utfordrer våre fordommer om nordamerikansk vin. Samtidig får vi spennende nyheter fra Portugal. Dão-regionen, som ofte havner i skyggen av Douro, løftes frem med både rødt og hvitt. Her er det verdt å se opp for den hvite druen Encruzado i en ren, ueiket stil, samt rødviner basert på Touriga Nacional som får skinne alene uten å blandes bort.
Fra Sør-Afrika kommer det en lansering som vil glede puristene. Et knippe rødviner fra «Swartland Independent Producers» (SIP) skal inn i hyllene. Dette er en organisasjon med rundt 20–30 medlemmer som jobber etter strenge krav til naturlig dyrking for å få frem det unike jordsmonnet i Swartland. For de som foretrekker annet enn vin i mørketiden, byr januar også på mørkt lagerøl, porter og stout, samt en bred lansering av blended whisky fra både Japan, Irland og Canada.
Mars: Påskeklassikere i ny drakt
Når mars melder sin ankomst, begynner vi å ane våren, og fokuset rettes mot påskemiddagen. Rioja er en evig nordmanns-favoritt, men regionen gjennomgår nå en fascinerende fornyelse hvor fokuset flyttes fra kjellerarbeid til vinmark . I dette slippet søker Vinmonopolet etter rødviner fra spesifikke landsbyer i Sonsierra og Alto Najerilla. Sistnevnte område var tidligere mest kjent for rosévin fordi det var for kjølig for rødvin, men med klimaendringene gir de gamle vinstokkene her nå noen av Riojas mest delikate og transparente Garnacha-viner. På hvitvinsfronten dukker det opp en historisk kuriositet: druen Maturana Blanca, som kan spores helt tilbake til 1622.
Til det tradisjonelle påskelammet lanseres tungvektere fra Sørvest-Frankrike. Her snakker vi om Madiran basert på Tannat-druen, og Cahors, kjent for sin «sorte vin» på Malbec. Dette er viner med struktur, tanniner og dyp frukt som krever mat med fett og smak. Som en kontrast til disse kraftpakkene, henter Polet frem en nesten glemt hvitvinsklassiker fra Østerrike: viner fra Thermenregion og Gumpoldskirchen laget på de lokale druene Zierfandler og Rotgipfler. Dette er rike, men friske viner som gir mye smak for pengene.
Rosésesongen tjuvstartes også i mars med ferske tapninger fra den sørlige halvkule, nærmere bestemt New Zealand, Sør-Afrika og Chile, slik at vi er sikret årets årgang til solveggen.
Mai: Alpevin, boblerevolusjon og kjølige antipoder
Mai er festmåneden over alle, og lanseringene bærer preg av lyse kvelder og feiring. En av de mest spennende nyhetene er et fagtema om «Antipoder», som tar for seg kjølig klima-viner fra Australia og New Zealand. Her er målet å finne fruktdrevet og saftig Pinot Noir og Chardonnay preget av ungdommelig energi – en stil som treffer de søkende kundene midt i hjertet.
Interessen for vin fra alpene er økende, og i mai får vi et dypdykk i regionene Jura og Savoie. Fra Jura kommer det Chardonnay i en ikke-oksidativ stil (uten flor), som lar det unike jordsmonnet skinne, samt fjell-Pinot Noir. Fra Savoie får vi stifte bekjentskap med hvitvinsdruen Altesse (Roussette de Savoie) og den spennende røde druen Mondeuse, som gir krydrede og friske viner.
På musserende-fronten skjer det en liten revolusjon i det stille. Champagne-regionen har, etter en fire år lang studie, endelig godkjent en lettere flasketype som veier rundt 800 gram, mot normalen på over 900 gram. Vinmonopolet er raskt ute med å kreve denne nye standarden i mai-slippet, noe som viser at selv verdens mest prestisjetunge vinregion må tilpasse seg miljøkravene. For de som ønsker rimeligere bobler, lanseres det også tysk Sekt på Riesling-druen, et aromatisk alternativ som fyller gapet mellom Crémant og Champagne.
For de som vil utforske Burgund uten å pantsette huset, lanseres viner fra Rully i Côte Chalonnaise. Dette er et område som leverer høy kvalitet på både Chardonnay og Pinot Noir til en mer overkommelig pris enn sine berømte naboer i nord. Til slutt rundes våren av med sommerlige drikker: norskprodusert gin, akevitt og ferdigblandede cocktails på boks, klare for parkliv og 17. mai-feiring
Lanseringsplanen for andre halvår 2026 viser en tydelig strategi
Andre halvår: Vinmonopolets plan for slutten av 2026 er et direkte svar på et marked preget av «dyrtid» og endret kundeadferd. Analysene viser at kundene nå deles i to tydelige leire: De som prioriterer pris og kvalitet for pengene, og de dedikerte kjennerne som søker spesifikke områder som Burgund, Piemonte og Rioja. Strategien er derfor todelt. For den «bevisste» og «prisfokuserte» kunden satses det tungt på klimasmart emballasje som PET og pouch for å holde prisene nede. For den «dedikerte» kunden graves det dypere i terroir-viner med fokus på høyere prissegmenter og klassiske appellasjoner
Klima som premissleverandør
Miljøkravene er nå integrert i nesten hver eneste spesifikasjon. Fra 1. januar 2026 trer det absolutte kravet om lettvektsflasker (maks 420 gram) i kraft for all vin under 250 kroner. I denne planen ser vi imidlertid at Polet går lenger. De etterspør nå single malt whisky på PET-flasker med pant for å nå bærekraftsmålene, og stiller krav om resirkulert plast (rPET) i økende grad. Dette er en betydelig kursendring som utfordrer tradisjonelle forestillinger om at eksklusiv brennevin må presenteres i tunge glassflasker.
Juli: Sommerens saftige overraskelser
Når juli-slippet treffer butikkene, er det «lyst og lett»-trenden som dominerer rødvinshyllene. Spesifikasjonene viser en offensiv satsing på Pinot Noir fra Tsjekkia og kjølige områder i Sør-Afrika som Elgin og Walker Bay. Disse vinene skal være spontanfermenterte, energiske og saftige – perfekte for å drikkes lett avkjølt i sommervarmen.
For de hvite vinene er Lanzarote den store nyheten. Her søker Polet viner fra minst 50 år gamle vinstokker plantet i vulkansk jordsmonn, noe som skal gi et distinkt saltaktig og mineralsk preg9. Dette suppleres av grüner veltliner fra enkeltvinmarker i Wachau, en klassiker som skal dekke etterspørselen etter strukturert hvitvin i høysesongen101010101010101010.
September: Gresk bølge og Sør-Amerikansk renessanse
I september rettes søkelyset mot Nord-Hellas og Makedonia. Etterspørselen etter gresk vin har eksplodert, og Vinmonopolet svarer med å etterspørre både den lagringsdyktige Xinomavro og aromatiske Malagousia. Samtidig ser vi en spennende dreining i Sør-Amerika. I stedet for tunge, fatpregede viner, ber Polet nå om renere, betong-fermenterte Malbec-viner fra Mendoza og mineralsk Albariño fra Uruguay. Dette viser en vilje til å vise frem de mest moderne og fruktdrevne sidene av den nye verden.
Høsten bringer også med seg prestisje i form av hvit Burgund. Her åpnes det for to ulike prisintervaller for landsbyviner fra Mâconnais, i tillegg til de virkelige tungvekterne fra Chassagne- og Puligny-Montrachet for de som er villige til å investere i de mest anerkjente områdene.
November: Julehøytidens klassikere og nye trender
November-slippet er tradisjonen tro preget av gaver og kraftig mat. Toscana står sentralt med Brunello di Montalcino fra den eksepsjonelle 2021-årgangen, samt Riserva-utgaver fra 2019. For de som ønsker musserende luksus, hentes det inn årgangschampagne utelukkende fra Grand Cru-landsbyen Le Mesnil-sur-Oger, kjent for sin knivskarpe mineralitet og enorme lagringspotensial.
Trendbildet for avec og kos endres også. Pistasj er identifisert som en av de tydeligste smakstrendene i Norge, og Polet lanserer derfor italiensk pistasjlikør til julesesongen. På ølsiden hentes det inn belgisk Bruin og IPA, som med sine komplekse gjæringstoner av banan og nellik er skreddersydd for norsk julemat.
Vurdering: En modig balansekunst
Lanseringsplanen for andre halvår 2026 er en nødvendig og dristig modernisering. Ved å kreve alt fra 80% resirkulert glass i Champagne til pantbare plastflasker for whisky, tar Vinmonopolet en lederrolle i det grønne skiftet. Samtidig klarer de å ivareta sitt mandat som faghandel ved å hente inn smale kvalitetsviner fra områder som Tsjekkia og Lanzarote. Planen balanserer kommersiell realisme med en kompromissløs holdning til miljø og etikk, noe som gjør den til en av de mest interessante på lang tid.
Vinofil vil følge alle nyhetssmakingene og komme med sine anbefalinger. Under ser man smakerommet hos Vinmonopolets hovedkontor i Oslo.
Kilde: Vinmonopolets lanseringsplan 2026
