Glem den tunge rødvinen i sofakroken – nordmenns nye vaner snur opp ned på alt vi trodde vi visste. Ferske 2025-tall avslører en brutal sannhet for de gamle bestselgerne: Vi rømmer til Sverige, flyr til varmen og bytter ut alkoholen med helt nye favoritter. Mens gigantene blør, er det nå «lett og lyst»-bølgen som styrer showet. Her er tallene som beviser at norsk drikkekultur er endret for alltid.
Vinmonopolets salgstall for 2025 bekrefter en historisk trendendring i nordmenns drikkemønster. I et år preget av generell volumnedgang, fortsetter flukten fra tunge rødviner og brennevin til fordel for hvitvin, musserende, sider og alkoholfritt. Aldri før har rødvinens markedsandel vært lavere, og aldri før har vi valgt så mange alkoholfrie alternativer. Et annet faktum viser også at markedet er oversvømmet av vin. Av 25.157 varelinjer med omsetning i 2025 var det 10.817 som solgte under 24 liter i basis, parti, test og BU sortimentet
Vinmonopolet solgte totalt 90 047 473 liter i 2025
Etter pandemiårenes unntakstilstand og påfølgende normalisering, viser fasiten for 2025 at Vinmonopolet solgte totalt 90 047 473 liter drikkevarer. Dette representerer en nedgang på litt over 2 millioner liter, eller 2,2 prosent, sammenlignet med året før. Nedgangen kommer ikke som noen overraskelse på bransjen. Jens Nordahl, presseansvarlig i Vinmonopolet, peker på at samfunnet fortsatt finner formen etter pandemien. I tillegg ser vi effekten av at nordmenn igjen reiser mer; vekst i flytrafikken til utlandet og en revitalisert grensehandel mot Sverige spiser historisk sett av Vinmonopolets volum. Når taxfree-posene klirrer og bagasjerommene fylles på svenskegrensen, merkes det umiddelbart på salgstallene her hjemme.
Rødvinens fall og det «lette» opprøret
Det mest iøynefallende trekket ved salgsåret 2025 er den fortsatte nedgangen for rødvin. Selv om det fortsatt er den største enkeltkategorien, ble det solgt 35,8 millioner liter rødvin i 2025, en markant nedgang på 5,5 prosent fra året før. Dette tilsvarer et fall på over 2 millioner liter alene. Med en markedsandel som nå har krøpet under 40 prosent, er vi vitne til en milepæl: For første gang siden 1992 utgjør rødvin en så liten del av totalen. Kontrasten til toppåret 2005, da nesten seks av ti solgte flasker var rødvin, er slående. Klimaendringer med mildere vintre og hetere somre trekkes frem som en delforklaring; lysten på tung rødvin i sofaen avtar når gradestokken kryper oppover og vintersesongen forkortes.
Samtidig som rødvinens dominans forvitrer, befester trenden «lett og lyst» sin posisjon. Forbrukerne dreier mot produkter med lavere sukker-, kalori- og alkoholinnhold. Hvitvin, som nå er Vinmonopolets nest største kategori, motsto den generelle nedgangen og endte på 23,7 millioner liter – en vekst på 0,9 prosent. Det er verdt å merke seg at i et fallende totalmarked, er enhver vekst en seier. Enda tydeligere blir bildet når vi ser på musserende vin og rosévin. Salget av musserende endte på 6,7 millioner liter, mens rosévin landet på 4,3 millioner liter. Begge kategorier vokste med snaut én prosent, og bekrefter at nordmenn i økende grad velger bobler og rosa dråper som helårsdrikke, ikke bare til 17. mai og sommerfester.
Hør oppsummeringen her
Geografiske vinnere og tapere
Når vi dykker ned i tallene bak rødvinens tilbakegang, ser vi at de gamle storhetene blør mest. Italia, som lenge har vært nordmenns klare rødvinsfavoritt, opplevde en nedgang i rødvinssalget på hele 3,4 prosent og endte på 12,6 millioner liter. Frankrike og Spania følger samme negative kurve med henholdsvis 5,1 og 5,0 millioner liter solgt, nedganger på over 4 og 9 prosent. Aller tyngst har det vært for amerikansk rødvin, som falt med nesten 15 prosent til drøyt 2,9 millioner liter.
Men i dette bildet finnes det spennende lyspunkter som vitner om en mer nysgjerrig forbruker. Mens gigantene faller, opplever mindre vinland en renessanse. Portugal økte rødvinssalget sitt med nesten 6 prosent til 2,4 millioner liter. Enda mer spektakulær er veksten for Georgia, som med sine 139 837 liter rødvin opplevde en vekst på hele 45,8 prosent. Også Sør-Afrika leverer sterke tall, med en økning på nesten 20 prosent for rødvin. Det kan virke som om den norske ganen er på jakt etter nye smaker og er villig til å eksperimentere med viner fra «nye» land når de først skal ha rødt i glasset.
På hvitvinsfronten er det Frankrike som er lokomotivet. Fransk hvitvin økte med 3,6 prosent til 6,3 millioner liter, og drar lasset for kategorien. Også her ser vi en enorm interesse for Sør-Afrika, som økte sitt hvitvinssalg med over 40 prosent til 875 000 liter. Tyskland holder stand som en gigant på hvitvinssiden med 6 millioner liter, stabilt fra året før. Dette underbygger en endring i drikkemønsteret hvor de friske, syrerike og ofte lettere hvitvinene fra Europa og den nye verden vinner terreng på bekostning av de tradisjonelle, fatlagrede rødvinsbombene.
Urban hvitvinsdominans
Skiftet fra rødt til hvitt er også geografisk skjevt fordelt internt i Norge. I Oslo ser vi trenden tydeligst. Hovedstaden opplevde en total nedgang i salget på 3,9 prosent, ned til 12,7 millioner liter, men det er de indre bevegelsene som er interessante. I flere av byens polutsalg selges det nå mer hvitvin enn rødvin, et fenomen som tidligere var utenkelig. Butikker som Valkyrien, Vinderen, Frogner og Steen & Strøm leder an i denne utviklingen. Jens Nordahl spår at dette bare er begynnelsen, og at vi i 2026 kan se at over ti butikker har hvitvin som sin største kategori. Dette markerer et kulturelt skifte hvor urbane strøk leder an i en «kontinental» drikkekultur preget av lettere vinstiler.
Brennevinets nedtur og det alkoholfrie gjennombruddet
Ser vi mot de sterkere sakene, er trenden like tydelig. Brennevinssalget falt totalt med 3,6 prosent til 11,9 millioner liter. Nesten alle underkategorier peker nedover. Vodka, ofte en indikator på festrelatert konsum, falt med 5,5 prosent til 3,2 millioner liter. Whisky og akevitt opplevde også nedganger, med henholdsvis 1,5 millioner og 1,4 millioner liter solgt. Unntaket som bekrefter regelen er kanskje gin, som tross en global boom, også her hjemme måtte tåle en nedgang på 7 prosent til 748 000 liter. Det kan tyde på at cocktail-bølgen hjemme har nådd en midlertidig metning, eller at festvanene flyttes ut av hjemmet og over til uteliv og taxfree.
I den andre enden av skalaen finner vi årets kanskje største suksesshistorie: alkoholfritt. Kategorien knuste alle tidligere rekorder og endte på nesten 1,5 millioner liter, en formidabel vekst på 11,6 prosent. Dette er ikke lenger bare en nisje for sjåfører, men en kategori med egne «blockbustere» innen musserende, most, tonic og alkoholfrie viner som smaker godt og har høy status. Også øl og sider leverte sterke tall i 2025. Ølsalget økte med 5,5 prosent til 3,9 millioner liter, drevet av lys lager og spesialøl. Siderkategorien, med norsk håndverkssider i spissen, vokste med nesten 7 prosent til 460 000 liter. At norsk sider nå er en naturlig del av mange nordmenns handlekurv, vitner om en bransje som har lykkes med å bygge kvalitet og stolthet rundt lokale råvarer.
Veien videre
Oppsummert tegner første halvår og totaltallene for 2025 et bilde av et Norge i endring. Vi drikker litt mindre totalt sett, men vi drikker annerledes. De tunge, alkoholsterke rødvinene og brennevinet viker plass for lysere, lettere og ofte alkoholfrie alternativer. Hvis trenden fortsetter med samme styrke, kan 2026 bli et historisk år der summen av hvitt, musserende og rosé for første gang passerer rødvin i totalt volum. Vinmonopolet gjenspeiler samfunnet det betjener; et samfunn som er mer helsebevisst, mer klimabevisst, og kanskje litt mer eventyrlystent i glasset.
Kilde: Vinmonopolet
