Kommentar: Knut Sogners svake spalte i siste utgave Vinforum bommer stygt. I stedet for å levere en konstruktiv og prinsipiell presseetisk gjennomgang, fremstår teksten som et lite kledelig forsvarsskrift fra et etablert magasin som føler seg utfordret. Første bud etter å ha møtt reell konkurranse er en opprydding i mandatet som åpenbart mangler hos redaktørene i Vinforum til å kvalitetsikre tekst og påstander.
Cases representerer et friskt, faglig sterkt og moderne pust i norsk vinjournalistikk, drevet fram av Merete Bøs autoritet og formidlingsglede. At Cases må bruke sitt tilsvar på å rydde opp i helt grunnleggende faktafeil om eierskap, finansiering og publisistisk formål, forteller dessverre langt mer om Vinforums egen usikkerhet enn om levedyktigheten til Cases.
Knut Sogners spalte på side 60 og 61 i Vinforum fremstår fra et redaksjonelt ståsted som lite annet enn et defensivt og svakt underbygget angrep fra en etablert aktør overfor en dynamisk nykommer. I stedet for å levere en ryddig, presseetisk eller publisistisk analyse, henfaller teksten til usikre spekulasjoner, direkte faktafeil og økonomisk misforståelse. Sogners forsøk på å så tvil om Merete Bøs nye satsing, Cases, faller raskt sammen når man stiller hans påstander opp mot de faktiske forholdene som legges frem i det velskrevne tilsvaret.
Grove faktafeil om eierskap og redaksjonell rolle
Sogner bruker betydelig plass på å tegne et bilde av Cases som et uklart prosjekt der Merete Bø kun stilles opp som en frontfigur for fem bakmenn, uten formell makt, aksjemajoritet eller styreplass. Han antyder at hun har lav formell tilknytning til selskapet og stiller spørsmål ved om hennes faglige status vil overleve uten Dagens Næringsliv i ryggen. Dette er en drøy feilfremstilling av situasjonen.
Som Cases påpeker i sitt tilsvar, er Bø ikke bare redaktør med det fulle redaksjonelle ansvaret; hun har nå avsluttet sitt forhold til DN og er i ferd med å bli hovedaksjonær i selskapet. Sogners insinuasjoner om at hun kun fungerer som en stråmann for andre eierinteresser fremstår dermed som svakt kildearbeid og er direkte feilaktig.
Faksimile: Vinforum
Økonomisk uforstand og dobbeltmoral
Sogner hengir seg videre til en merkelig økonomisk argumentasjon når han merker seg at Cases AS har en registrert aksjekapital på kun 50 000 kroner, og bruker dette som kilde til tvil om satsingens levedyktighet og evne til å reise.
Her demonstrerer skribenten en tydelig mangel på forståelse for bedriftsøkonomi. Som ledelsen i Cases tørt påpeker, er aksjekapital på ingen måte det samme som selskapets faktiske driftsegenkapital eller finansiering, og tallet sier dermed ingenting om satsingens økonomiske bæreevne. Det blir dessuten direkte komisk at Vinforum – en publikasjon som selv sliter med røde tall og negativ egenkapital – forsøker å belære en fersk oppstartsbedrift om økonomisk levedyktighet.
Det blir verre
I sin kritikk stiller Sogner også spørsmål ved om norske forbrukere vil være villige til å betale rundt 1 000 kroner i året for et digitalt abonnement på Merete Bøs vinstoff, og fremstiller dette som en usikker og diffus modell.Dette er en påfallende innvending. Cases er et rent abonnementsfinansiert, redaksjonelt produkt uten kommersielle bindinger. Dette er nøyaktig den samme forretningsmodellen som Vinforum selv er tuftet på. Å så tvil om berettigelsen til en abonnementsmodell hos en ny konkurrent, samtidig som man selv krever betalt fra sine egne lesere, fremstår uforståelig og selektivt.
Konservativ motstand mot et moderne uttrykk
Når det gjelder selve plattformens utforming, avfeier Sogner oppsettet som «rotete» og spår et «salig kaos» fordi enkeltviner publiseres fortløpende i stedet for å samles i tradisjonelle, oppstilte lister sortert etter land og region.Sogner overser her helt at Cases på dette tidspunktet kun hadde vært i drift i syv uker. I stedet for å anerkjenne at Cases bringer sårt trengt nyskaping til norsk vinjournalistikk – gjennom høye visuelle ambisjoner, levende bilder, videoer og dypere intervjuer som gir leseren et genuint møte med produsentene – klamrer Sogner seg til gårsdagens statiske tekstformat. Spørsmålet man bør stille seg begynner vel å demre?
Er det på tide å gjennomføre generasjonsskiftet i Vinforum?
Selv om Vinforum skal ha takk for å ha oppdratt generasjoner med norske vinnørder, er det vanskelig å overse at bladet i stigende grad fremstår som et museum over en svunnen tid. Det faglige nivået er ubestridelig høyt, men magasinet har grodd fast i en form og en tone som lukter mer av støvete herreklubber og tunge mahognibord enn om en dynamisk og levende vinkultur.
Siden oppstarten på 80-tallet har Vinforum snakket til – og blitt skrevet av – den samme, snevre kretsen av etablerte eksperter. Mens den moderne vinverdenen koker over av nye impulser som naturvin, bærekraftige produksjonsmetoder, oransjevin og uredde produsenter fra utradisjonelle regioner, virker det som om bladet stoisk tviholder på sine klassiske franske slott og opphøyde årgangstabeller. Kommunikasjonen oppleves ofte så stiv og selvhøytidelig at den virker mer ekskluderende enn inspirerende på nyere vininteresserte.
Hvis Vinforum skal overleve som noe mer enn et nostalgisk bladdokument for pensjonerte samlere med vinkjellere på Oslos beste vestkant, er et grundig generasjonsskifte helt nødvendig. Og det må mer til. På mange felt. Det holder ikke lenger å bare børste støv av de samme veteranene for å skrive ti siders dypdykk i tradisjonell Burgund.
Vinforum må våge å slippe til nye, yngre stemmer som bringer med seg friskere blikk, et mer tilgjengelig språk og en reell forståelse for hvordan dagens forbrukere forholder seg til drikke. De siste årene er det skjedd noe, men det er ikke nok. Uten et slikt reelt skifte og nye krefter (eiere) ved roret risikerer Norges mest tradisjonsrike vinblad ganske enkelt å tørke ut i takt med sin egen medlemsmasse. Arven etter pionerene fortjener å leve videre, men det skjer bare dersom man tør å gi slipp på fortiden før vinkorken settes i for godt.
