Det har lenge vært en etablert sannhet at Hellas er sivilisasjonens vugge, men vinens bakgård. Den tiden er definitivt forbi. Hos Gaia Wines, med føttene plantet i både Santorinis vulkanske aske og Nemeas kalkrike leire, defineres nå den moderne greske vinhistorien på nytt. Min start med Gaia Wines handler om hvordan en professor og en agronom forandret fullstendig mitt syn på hva Middelhavet kan smake.
Det er noe naturstridig over Santorini. Når man står i vinmarken ved Episkopi, pisket av den evige meltemi-vinden som feier inn fra Egeerhavet, ser man ikke det vi tradisjonelt forbinder med vinproduksjon. Her finnes ingen snorrette rader med grønne ranker mot en blå himmel, ingen romantisk idyll slik vi kjenner det fra Toscana eller Burgund. I stedet ser bakken ut som den er dekket av store, sammenfiltrede fuglereder kastet utover en sort, støvete ørken. Dette er kouloura – vinstokker flettet til kurver langs bakken for å beskytte druene mot sandblåsing og en sol som ellers ville svidd dem til rosiner før lunsj. Og midt oppi landskapet er Yiannis Paraskevopoulos, mannen som på mange måter personifiserer den greske vinrenessansen, påpekte han tørt mens han børstet pimpstein av jakken: «Vi driver ikke med jordbruk her. Vi driver med overlevelsesstrategi.»
Vi driver ikke med jordbruk her. Vi driver med overlevelsesstrategi
Dette utsagnet rommer kjernen i det som gjør Gaia Wines til en av de mest interessante aktørene på den europeiske vinscenen akkurat nå. Det handler om et paradoks. På den ene siden har vi Hellas’ eldgamle historie, der vin har blitt laget i tusenvis av år. På den andre siden har vi den moderne virkelighetens krav til presisjon, renhet og lagringsevne. I mange tiår var gresk vin synonymt med oksidert Retsina servert i mugger til turister som var mer opptatt av solen enn av innholdet i glasset. Men under overflaten, og særlig i de karrige jordsmonnene på Santorini og i høylandet på Peloponnese, har det ligget et uforløst potensial som bare ventet på riktig håndverk.
Det er dette håndverket Gaia har foredlet siden starten i 1994, og det er derfor flaskene deres nå står på vinkartene til verdens ledende restauranter, fra New York til Oslo. Det er ikke lenger snakk om «godt til å være gresk». Det er snakk om viner som utfordrer Chablis på mineralitet og Bordeaux på struktur.
En moderne klassiker
For å forstå rekkevidden av det Gaia Wines har oppnådd, må vi spole tilbake til tidlig 1990-tall. Det greske vinkartet var fragmentert, preget av kooperativer og en generasjon vinbønder som ofte solgte druene sine til bulkproduksjon. Det var i dette landskapet at Yiannis Paraskevopoulos, en mann med doktorgrad i ønologi fra Bordeaux og en stilling som professor ved universitetet i Athen, slo seg sammen med agronomen Leon Karatsalos. Deres visjon var like enkel som den var ambisiøs: Å bevise at de innfødte greske druesortene – spesielt den hvite Assyrtiko og den røde Agiorgitiko – kunne gi viner i verdensklasse hvis de ble behandlet med vitenskapelig presisjon.
Navnet Gaia er ikke tilfeldig valgt; det refererer til moder jord i gresk mytologi, selve urkraften. Men tilnærmingen deres var alt annet enn mytisk. Den var empirisk. De etablerte seg først på Santorini i en gammel tomatfabrikk ved sjøkanten, et bygg som i seg selv forteller en historie om øyas industrielle fortid. Tomatfabrikken i Vocharia, like ved flyplassen, er i dag et ikonisk bilde på Gaias merkevare: Rå, usminket og funksjonell. Her, rett ved vannkanten, skapte de Thalassitis – en vin som skulle bli en målestokk for tørr, beinet Assyrtiko.
Lanseringen av Thalassitis markerte et skifte. Før dette ble mange viner fra Santorini laget i en oksidativ stil, eller som søt Vinsanto. Paraskevopoulos og Karatsalos insisterte på å lage en vin som var helt utgjæret, beintørr og laserskarp. De ville fange essensen av det vulkanske terroiret uten fatlagringens sminke. Det var en risiko. Det internasjonale markedet visste knapt hva Assyrtiko var, og navnet var vanskelig å uttale. Likevel traff de en nerve. På slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet begynte sommelierer verden over å lete etter alternativer til de stadig mer alkoholsterke og eikepregede chardonnayene. De fant svaret i den salte, mineralske stringensen fra Santorini.
Samtidig som de kjempet mot elementene på Santorini, etablerte duoen seg også i Nemea på fastlandet, i Koutsi-regionen. Her, i et langt mer gjestmildt landskap av bølgende åser og sypresser, fokuserte de på druen Agiorgitiko. Etableringen av Gaia Estate i Nemea handlet om å vise at gresk rødvin kunne ha lagringspotensial på linje med de store vinene fra Nord-Italia eller Rhône. Ved å kontrollere hele prosessen, fra de kalkholdige vinmarkene på 550 meters høyde til den moderne vinifikasjonen, skapte de en portefølje som spenner fra det ekstremt mineralske til det dypt fruktige og komplekse. Det er denne dobbeltheten – spenningen mellom vulkanen i øst og høylandet i vest – som utgjør Gaias sjel.
En intellektuell vin som krever oppmerksomhet.
Det er nesten umulig å snakke om Gaia uten å fordype seg i de geologiske og klimatiske ekstremene de opererer under. På Santorini snakker vi om et terroir som er unikt i verdenssammenheng. Jordsmonnet, kjent som aspa, består av vulkansk aske, pimpstein og lava. Det inneholder nesten ingen organisk materiale og, kanskje viktigst av alt, ingen leire. Dette betyr at phylloxera-lusen, som ødela nesten alle Europas vingårder på slutten av 1800-tallet, aldri fikk fotfeste her. Vinstokkene på Santorini er derfor ungraftet – de vokser på sine egne røtter. Mange av rotsystemene er flere hundre år gamle, selv om den synlige delen av planten beskjæres og fornyes jevnlig.
Over nesten 10 år har jeg smakt ulike årganger av Thalassitis. Det som slår en, er den intense, nesten elektriske syren. Til tross for at Santorini er et varmt og tørt område, bevarer Assyrtiko-druen syrenivået selv ved høy modning. En Thalassitis smaker ikke av frukt i tradisjonell forstand. Den smaker av sitronskall, knust stein, sjøsprøyt og røyk. Det er en intellektuell vin som krever oppmerksomhet. For deg som søker enda mer kompleksitet, har Gaia utviklet Wild Ferment. Her benyttes villgjær fra ulike parseller, og vinen får et opphold på fat av fransk eik og akasie, samt ståltank. Resultatet er en vin med mer tekstur, en nesten kremet munnfølelse som balanserer den skarpe syren, med toner av moden fersken, honning og toast, uten at det vulkanske preget forsvinner.
Kontrasten til Nemea kunne ikke vært større. Mens Santorini er ild og stein, er Nemea jord og blod. Agiorgitiko kalles ofte «Hercules’ blod» på folkemunne, en referanse til løven Hercules drepte i Nemea. Druen er ofte misforstått som enkel og bløt, men i de høyereliggende markene i Koutsi, der Gaia henter sine druer, endrer den karakter. Det kjøligere mikroklimaet og den kalkrike jordsmonnet gir druer med tykkere skall og høyere konsentrasjon.
Gaias tilnærming til Agiorgitiko er klassisk. Flaggskipvinen Gaia Estate behandles med samme respekt som en Grand Cru Classé. Den gjæres på temperaturkontrollerte ståltanker før den modnes på nye og brukte franske eikefat i 12 til 18 måneder. Stilen er verken overmoden eller syltetøyaktig, slik man kan finne hos mindre ambisiøse produsenter i regionen. I stedet finner vi en vin med en kjerne av mørke bær, krydder, sjokolade og tobakk. Tanninene er tilstede, men de er finkornede og polerte. Dette er viner som trenger tid. En flaske Gaia Estate fra en god årgang kan fint ligge i kjelleren i 15 til 20 år, hvor den gradvis utvikler toner av lær, skogbunn og tørket frukt. Det er en påminnelse om at Hellas har et uutnyttet potensial for investeringsvin, for de som tør å se forbi de tradisjonelle regionene.
Kampen om dråpene
Vi befinner oss i en tid der vinverdenen er i endring. Klimaendringer presser tradisjonelle regioner til bristepunktet, og forbrukere søker stadig etter nye smaker, autentisitet og opprinnelse. I dette bildet treffer Gaia Wines en perfekt storm. Interessen for stedegne druer er eksplosiv. Norske vinelskere, som lenge har hatt et kjærlighetsforhold til den stramme syren i Riesling og Chablis, har omfavnet Assyrtiko med åpne armer. Salgstallene på Vinmonopolet bekrefter en økende nysgjerrighet på Hellas, og Gaia er lokomotivet i denne utviklingen.
Men suksessen har en bakside, særlig på Santorini. Øya er under et enormt press, ikke bare fra klimaet, men fra turismen. Landjorden på Santorini er blant den dyreste i Hellas, og kampen står mellom å bygge hoteller eller bevare vinmarker. Mange gamle vinmarker blir revet opp for å gi plass til svømmebassenger. Samtidig blir klimaet varmere og tørrere. Avlingene på Santorini er notorisk lave – vi snakker ofte om så lite som 15-20 hektoliter per hektar, en brøkdel av hva som er vanlig andre steder. I vanskelige år kan det være enda mindre. Dette driver prisene oppover. En flaske god Assyrtiko fra Santorini er ikke lenger en rimelig ferievin; det er et luksusprodukt priset deretter. Dette er et paradoks produsenten må balansere: Å opprettholde kvaliteten og tilgjengeligheten i et marked der råvaren blir stadig sjeldnere.
Gaia møter denne utfordringen ved å diversifisere og innovere. I tillegg til flaggskipene, produserer de Notios (som betyr «den sørlige»), en serie viner fra Peloponnese som tilbyr utrolig kvalitet for prisen. Her blandes ofte internasjonale druer med greske, eller man bruker yngre vinstokker. Dette gir dem en økonomisk ryggrad som gjør det mulig å opprettholde den kompromissløse kvaliteten på toppvinene. De eksperimenterer også med oransjevin gjennom sin Clay-serie, hvor Assyrtiko gjæres med skallkontakt på moderne amforaer, en nikk til antikkens metoder men med moderne renhet.
Markedet beveger seg også mot lettere, mer transparente rødviner, og her har Agiorgitiko fra Nemea en fordel. Ved å unngå overekstraksjon og for mye ny eik, treffer Gaia en stil som appellerer til den moderne ganen som foretrekker eleganse fremfor kraft. Det er en vin som fungerer like godt til det nordiske kjøkkenet som til det greske, noe som er avgjørende for eksportmarkedet.
En ny æra for gresk vin
Etter å ha fulgt Gaia Wines gjennom flere år, og nylig ha stått i støvet i vinmarkene deres, sitter jeg igjen med en følelse av dyp respekt. Dette handler ikke bare om vinifikasjon; det handler om kulturforvaltning. Yiannis Paraskevopoulos og Leon Karatsalos har ikke bare bygget en merkevare, de har vært instrumentelle i å gjenreise stoltheten til en hel vinnasjon. De har vist at Hellas ikke trenger å kopiere Frankrike eller Italia for å lage stor vin. De må bare våge å være seg selv, fullt og helt.
Innsikten er klar: Hvis du ennå ikke har utforsket den moderne siden av gresk vin, er tiden inne nå. Prisene på toppviner fra Santorini vil fortsette å stige i takt med at tilbudet minker og verdens øyne åpnes. Vi ser konturene av en fremtid der Thalassitis og Gaia Estate nevnes i samme åndedrag som de store klassikerne fra det kontinentale Europa. Det er ikke lenger en kuriositet, det er en selvfølge.
Min oppfordring er derfor todelt: For det første, kjøp en flaske Assyrtiko fra Santorini, gjerne Wild Ferment, og legg den i kjelleren. Gi den fem år, og du vil bli belønnet med en kompleksitet som overgår det meste. For det andre, neste gang du planlegger et festmåltid, se mot Nemea. Hellas har kommet hjem, og døren står på vidt gap.
Mat og vin i praksis
For å virkelig forstå sjelen i Gaias viner, må de oppleves ved bordet. Her er to kombinasjoner som løfter opplevelsen fra velsmakende til minneverdig, og som demonstrerer vinenes gastronomiske anvendelse i en norsk kontekst.
Gaia Wild Ferment Assyrtiko & Pannestekt kveite med brunet smør og kapers
Assyrtiko har en unik evne til å skjære gjennom fett, samtidig som den har nok kropp til å matche proteinrik fisk. Den ville gjæringen i denne vinen gir den en subtil fedme og en krydret tone som harmonerer perfekt med nøttepreget i brunet smør. Saltinnholdet i vinen speiler saltet i kapersen og sjømaten, mens den vulkanske syren renser ganen mellom hver bit. Dette er et møte mellom Atlanterhavet og Egeerhavet som slår gnister. Server vinen ved 10–12 grader, ikke for kaldt, for å la kompleksiteten komme frem.
Gaia Estate Agiorgitiko & Langtidsbakt lammelår med rosmarin og rotgrønnsaker
Det sies at «what grows together, goes together», og lam er en bærebjelke i gresk matkultur. Men denne kombinasjonen fungerer like godt med norsk lam i sesong. Agiorgitikoens fløyelsmyke tanniner og dype fruktighet av mørke bær og plommer omfavner det smaksrike lammekjøttet uten å overkjøre det. Kryddertonene i vinen henter opp aromaene fra rosmarin og timian, mens syrestrukturen i vinen håndterer fettet i kjøttet på en elegant måte. En klassisk søndagsmiddag som viser hvorfor Nemea fortjener plass på bordet når høstmørket setter inn. Dekanter gjerne vinen en time før servering.
Smaksnotater:
9869201
Assyrtiko by Gaia Wild Ferment 2024, 449,90 kr – 92 poeng
Lys strågul farge. Moden sitrus, våt stein, fersken, flintrøyk og toast på duft og smak. På smak har vinen en markant konsentrasjon og en oljete tekstur som balanseres av en skarp, saltaktig syre (6,9 g/l). Eikepreget er integrert og støtter frukten uten å dominere. Lang, mineralsk avslutning. Vurdering: En strålende og kompleks Assyrtiko som viser druens fulle potensial gjennom spontangjæring.
9869101
Gaia Thalassitis Assyrtiko 2024, 399,90 kr – 90 poeng
Lys grønngul farge. Lime, grønt eple, knust skjell, sjø og sitronzest på duft og smak. På smak er vinen slank og tørr med en stålaktig presisjon. Høy syre (6,5 g/l) gir en ryggrad som bærer den utpregede mineraliteten. Avsluttes stramt med et saltaktig bitt. Vurdering: En strålende, puristisk tolkning av Santorini som leverer klassisk vulkansk mineralitet.
620302
Vinsanto by Gaia, 599,90 kr (50cl) – 93 poeng
Dyp mørkebrun farge. Rosin, daddel, espresso, brent karamell og tørket fiken på duft og smak. På smak er vinen massiv og viskøs med enorm sødme (302 g/l sukker), som mesterlig balanseres av en skyhøy syre (8,6 g/l). Teksturen er oljete, men vinen fremstår likevel frisk. Uendelig lengde med preg av nøtter og kaffe. Vurdering: En eksepsjonell dessertvin med spektakulær balanse mellom sukker og syre. Denne tradisjonelle vinen lages av Assyrtiko-druer som soltørkes i 10 dager for å konsentrere sukker og syre. Etter langsom gjæring lagres vinen i minst 8 år på gamle eikefat, noe som gir den dype oksidative karakteren som kjennetegner klassisk Vinsanto.
19418201
Moschofilero by Gaia Wild Ferment 2024, 279,90 kr – 88 poeng
Middels dyp gul farge. Roseblader, jasmin, smør, grapefrukt og litchi på duft og smak. På smak kombineres den florale aromatikken med en strukturert og lett kremet munnfølelse fra villgjæringen. Syren (6,2 g/l) er frisk og gir løft til den parfymerte frukten. Vurdering: En meget god og karaktersterk hvitvin som løfter Moschofilero-druen til et nytt nivå av kompleksitet.
10809701
Gaia Monograph Assyrtiko 2024, 239,90 kr – 87 poeng
Lys gyllen farge. Sitrus, urter, lys tropisk frukt og våt stein på duft og smak. På smak er vinen lett og fruktig med moderat konsentrasjon. Frisk syre (6,1 g/l) og en ren, tørr avslutning. Vurdering: En god og typeriktig inngangsbillett til Assyrtiko, som leverer friskhet til en hyggelig pris.
