Takket ja til millioner
Enorme salgstall fikk frem betalingsvilje hos vingiganten Anora når grunder Sigurd Wongraven ble kjøpt ut for 50-60 millioner kroner for noen år siden. Bakteppet for oppkjøpet ble det spekulert i, men i bunn og grunn handler det om en ordinær aksjonæravtale hvor en part kjøper ut en annen for å sikre sitt syn for fremtiden. Det har vært et lønnsomt og smart trekk av Anora for å sikre kontinuitet for en av Norges mest solgte viner. Salget etter kjøpet fikk et enormt boost under pandemien. De aller av oss skjønner Sigurd Wongraven godt. Hvem ville ikke takket ja til 50 millioner og sikret seg selv personlig.
Nye grep
Men hva er status nå? Hva kan man forvente når hovedpersonen ikke lenger er i førersetet? Samarbeidet på papiret er der. Lite tvil om det. Selv om det er vanskelig å fatte at Sigurd Wongraven er satt til å styre kvaliteten som en «ordinær» ansatt. Det hele tyder på at nåværende hovedaksjonær Anora så potensialet i hva varemerket er og kan bli, men ikke i nødvendigvis i hva personen Wongraven kan eller vil bidra med til lang sikt. Nå kan man se nye grep.
Nylig kunne nettstedet Vinpuls melde om Heidi Iren Hansen Vestvik, Master of Wine og ansvarlig for vinutdanningen ved Kulinarisk Akademi, var hentet til Wongraven Wines. Sidenyheten var at Wongraven Wines etter suksessen i Norge skal satse på eksport til Sverige, Finland og Danmark. Egentlig er det gammelt nytt, allerede i 2019 var det budskapet det samme. Etter å lagt under et annet selskap i Anora gruppen er nå Wongraven Wines skilt ut som et eget selskap. Det har tydeligvis tatt sin tid. Et eget dedikert lite team vil nå sammen med Sigurd Wongraven jakte på nye markedsandeler og sikre kontinuitet for varemerket Wongraven.
Suksess eller fallert kjendisvin?
Foran dem venter en spennende tid hvor samarbeid og solid finansiering sannsynligvis er nøkkelen til de store planene. Selv er jeg ikke i tvil. Det er bare begynnelsen og høyst sannsynlig til noe mye større. Det har alltid vært store ord og tanker fra « metaforfyrsten» Wongraven selv når egen visjon skal beskrives. Det har vært bra for merkevarebyggingen i Norge og har skapt en solid plattform for ytterligere vekst.
Sett utenfra er det smart å dyrke merkenavnet som en trygg havn for forbrukere for gode viner til fornuftige priser, ikke ulikt hva braksuksessen P. A. Larsen har blitt på kort tid i Norge. Å distansere seg vekk fra den personlige fokuserte bakgrunnen til opphavet til navnet er nok et smart trekk av Anora å gjøre på sikt. Ellers vil Wongraven ende opp på kirkegården som tidligere fallerte kjendisviner.
Enormt potensiale
Varemerket Wongraven er fortsatt strengt tatt er en liten vinprodusent i den store sammenhengen. Potensialet for satsingen er enormt. Det har Anoras ledelse innsett og gjort noe med. Ser man på porteføljen til Wongraven Wines innser man at det satses på volumprodukter ispedd noen vinøse småprosjekt som gagner varemerket med langt høyere kvalitet og pris. Sistnevnte viner rører seg knapt viser tall fra Vinmonopolet.
Man har gått fra keiserdømme til demokrati. Hos en krevende børskjempe som Anora er kjappe beslutningslinjer et fremmedord. Det er ikke langt fra å være veldig god til bare god., selv for Wongraven. Eller til den verste rødvinen på det norske markedet, rødvinen Falling Feather. Gjett hvem som står bak den vinen. Selv har jeg ingen tro på en slik utvikling. Men det krever noe helt annet enn hva markedet var i 2010, når Sigurd Wongraven sto med luen i hånden og presenterte sine viner fra Luca Roagna i Piemonte.
