I en verden hvor hvit burgunder for lengst har priset seg ut av proporsjoner for folk flest, og Sauvignon Blanc tidvis truer med å bli enerverende endimensjonal, er det på høy tid å rette blikket mot et hvitvinsalternativ med både dybde, lagringspotensial og – foreløpig – en fornuftig prislapp. Chenin Blanc er druen som i århundrer har overlevd i skyggen av forgjengelige motefenomener, men som nå fremstår som et opplagt valg for den kvalitetsbevisste og langsiktige vinentusiast. Med sin formidable evne til å reflektere jordsmonnet den vokser i, fra Loires kalkrike skråninger til Sør-Afrikas solbakte og urgamle buskvinstokker, leverer den viner av en substans som uanstrengt kan matche langt mer kostbare dråper. Å allokere plass til Chenin Blanc er ikke lenger kun en spennende smaksopplevelse; det er et fundamentalt informert valg for vinkjelleren.
Motebølger og hvitvinsfeber
Det ingen som helst tvil om at Chenin Blanc for øyeblikket representerer noe av den mest uforløste og attraktive verdien i dagens vinmarked. Som drue besitter den en sjelden plastisitet og en formidabel underliggende syrestruktur, egenskaper som garanterer en langsom, nyansert og kompleks modning over tid i den rette vinkjelleren. Det er verdt å bemerke at de fineste utgavene fra Loire, så vel som de ikoniske gamle vinstokkene fra Sør-Afrika, fremstår som usedvanlig solide investeringer målt opp mot tilsvarende kvalitetsnivå fra Burgund. Dette er viner med iboende substans, som ikke bare tåler, men som ofte direkte krever, tid på flaske for å dekantere sin fulle mineralske dybde og lagdelte tekstur. For den seriøse samler, investoren eller vinelskeren er konklusjonen tindrende klar: Alloker en langt større del av budsjettet til Chenin Blanc. Her finnes det ekte verdi å hente.
Jancis Robinson reflekterer over hvordan trender innen hvitvin kommer og går. Da hun begynte å skrive om vin for 50 år siden, var markedet totalt besatt av hvitvin generelt, og Chardonnay spesielt. Hver eneste vinprodusent ønsket å kopiere hvit burgunder, som på den tiden allment ble ansett som verdens suverent fremste hvitvin. Det eneste praktiske problemet var at utenfor Burgund og Champagne fantes det relativt få vinstokker med Chardonnay i jorden.
I California var det på 1960-tallet totalt kun i underkant av 125 hektar av denne druesorten. Populariteten vokste imidlertid proporsjonalt med etterspørselen, og ved tusenårsskiftet fantes det rundt 40 500 hektar. Chardonnay er fremdeles delstatens desidert mest plantede hvitvinsdrue. I Australia, en nasjon som nå er synonymt med Chardonnay og som nyter en velfortjent gjenopprettelse av sitt rykte som mester av sorten, tok det frem til begynnelsen av 1970-tallet før druen ble satt på kartet. Dette skjedde takket være én enkelt vin, Tyrrell’s Vat 47, som den gang var merket under navnet Pinot Chardonnay. Mot slutten av forrige århundre tjente planteskolene en formue på å selge stiklinger av denne uhyre fasjonable druesorten.
ABC-bevegelsen og alternativer
Suksess følges gjerne av en motreaksjon, og på begynnelsen av 2000-tallet oppstod den kjente ABC-bevegelsen, et kompromissløst uttrykk for «Anything But Chardonnay». Hovedårsaken lå i markedets oversvømmelse av billige, søte versjoner tilsatt eikeflis, noe som gjorde betydelig skade på druens omdømme og prestisje. Pinot Grigio fikk umiddelbart sin storhetstid, selv om den franske ekvivalenten Pinot Gris aldri opplevde det samme momentet. Viognier fikk også sin tilmålte tid i rampelyset, på tross av at den besitter betydelig mer smakskonsentrasjon enn flertallet av de hvitvinsdruene som typisk oppnår bred popularitet. Picpoul fra landsbyen Pinet i Languedoc har likeledes vært etterspurt og følger Pinot Grigio-modellen ved å levere noe ukomplisert. Robinson uttrykker i artikkelen en viss undring over nøyaktig hvordan den svært aromatiske Sauvignon Blanc ble så universelt populær, og spekulerer i om varmere somre rett og slett har gjort den høye syren mer akseptabel. Samtidig erkjenner hun med nøktern realisme at hennes personlige favoritt, Riesling, sannsynligvis aldri vil bli mote, da den simpelthen har for mye smak og iboende karakter.
Argumentene for Chenin Blanc
Robinson foreslår en ny trend for hvitvin, og retter fokuset mot Chenin Blanc. I likhet med Sauvignon Blanc og Riesling, mangler absolutt ikke disse vinene en fast syreryggrad. Dette gjør dem til uhyre appetittvekkende og allsidige partnere til gastronomi, samt åpenbare kandidater for langvarig kjellerlagring. Prispunktet er sjelden avskrekkende, og alkoholinnholdet oppleves som rimelig og balansert. Forutsatt at avkastningen i vinmarken holdes under streng kontroll, har vinene en genuin appell med subtile, velintegrerte smaker som gjerne befinner seg i et elegant spekter mellom honning, epler og fuktig halm. Ved lagring over tid utvikler disse tonene en kompleksitet av de sjeldne, mens vinene beholder sin uovertrufne friskhet.
Druens historiske kjerneområde, som strekker seg tilbake til middelalderen, er den midtre delen av Loire-dalen, spesifikt rundt Angers og Tours. Her er den fremdeles dominerende og brukes til å produsere alt fra stille viner som Anjou Blanc, Saumur, Vouvray og Montlouis, til en rekke fremragende musserende varianter. I en periode var nokså ordinære, halvtørre til søte utgaver av Vouvray druens mest utbredte representant i det globale markedet, noe som ga den et noe ufortjent rykte. Nå finnes det derimot en overflod av terroirdrevne, tørre viner hvor flere tåler varsom bruk av eik for å fremme levetid og strukturell dybde.
Gjenoppdagelsen på det amerikanske kontinentet
Går vi tilbake til 1970-tallet, før Chardonnay erobret markedet fullstendig, var Chenin Blanc faktisk Californias mest utbredte hvitvinsdrue. Det som er allestedsnærværende blir paradoksalt nok sjelden høyt verdsatt. Da California på et tidspunkt led av mangel på Chardonnay, ble hvitviner solgt under dette navnet rutinemessig blandet ut med den rimeligere Chenin Blanc, og noen ganger Colombard. Følgelig ble Chenin Blanc ignorert som en selvstendig kvalitetsvin av flertallet av vinprodusenter i California, med hederlige unntak som Dry Creek Vineyard, som hele tiden så potensialet i de karakterfulle stokkene plantet i Sacramento Delta. I dag opplever druen en solid renessanse på vestkysten, markert ved dedikerte bransjefestivaler og en fornyet respekt for råmaterialet.
Sør-Afrika og de urgamle buskvinstokkene
Dagens utvilsomme kjerne for volum og fremvoksende toppkvalitet er Sør-Afrika, som kan skilte med verdens største beplantning av Chenin Blanc. Dette er den aller mest plantede druesorten i Kapp-provinsens vindistrikter, et faktum som inntil nylig ga den minimal anerkjennelse lokalt. Produsentene var ivrige etter å erstatte den med antatt mer kommersielt levedyktige internasjonale sorter. Men et paradigmeskifte inntraff tidlig på 2000-tallet med etableringen av The Old Vine Project, et usedvanlig viktig sørafrikansk initiativ som verner om og sertifiserer vingårder som er eldre enn 35 år.
Den anerkjente produsenten Eben Sadie fra The Sadie Family Wines har forklart denne enorme forekomsten av Chenin Blanc med historiske begrensninger. Under landets isolasjon og eksportutfordringer ble brorparten av avlingen benyttet til å destillere brandy, en prosess som krever hvitt druemateriale. I dag utgjør Chenin Blanc nesten halvparten av de mange tusen hektarene med bevarte gamle vinstokker i landet. Disse leverer frukt fra frittstående buskvinstokker [oversetter’s note: originalteksten bruker betegnelsen ‘untrellised bush vines’, som indikerer gamle vinstokker dyrket som lave busker uten bruk av støttende oppbindingssystem] og gir opphav til høykonsentrerte kvalitetsviner. Ved nylige kåringer for ti år gamle viner fra den utfordrende og tørre 2016-årgangen i London, bestod sørafrikansk Chenin Blanc med glans, en suveren demonstrasjon av druens historiske og botaniske tilpasningsevne.
Når det gjelder spesifikke kjøpsanbefalinger, nevner Jancis Robinson i sin opprinnelige tekst flere produsenter som ledende eksempler fra både inn- og utland. Blant de sørafrikanske juvelene finner vi navn som Stellenrust, Boekenhoutskloof, Catherine Marshall, Natte Valleij, Reyneke Estate, Momento, Roodekrantz, DeMorgenzon, Damascene, Mullineux, samt stjernevinmakeren Rall. Fra den amerikanske siden løftes kvalitetsprodusentene Littorai, Rhys og Ridge Vineyards frem som forbilder for fremtidig Chenin Blanc og terroir-uttrykk, mens australske Tyrrell’s og Houghton trekkes frem for sine historiske avtrykk.
Disse vinene må du skaffe deg
Gabrielskloof Era René Chenin Blanc, 469,90 kr – 91 poeng
20187301
Middels dyp gyllengul farge med et lett grønnskjær mot kanten. Modent gult eple, bivoks, knust stein, hvit fersken og subtilt integrert fatkrydder på duft og smak. På smak presenterer vinen en konsentrert og lineær struktur med en lett voksaktig tekstur og god dybde. Syrenivået er markert og balanserende, noe som driver vinen fremover i midtpartiet med stor vitalitet. Fruktkonsentrasjonen er presis og harmonerer opplagt med en markant, saltaktig mineralitet. Avslutningen er lang, tørr og nyansert med en fast, utpreget mineralsk utgang. Vurdering: En strålende og kompleks hvitvin med utmerket nerve, balanse og elegant presisjon.
A.A. Badenhorst Grensloos Chenin Blanc, 489,90 kr – 92 poeng
20184601
Middels dyp strågul farge med god klarhet. Gul fersken, tørket aprikos, knust flint, mandel og moden sitrus på duft og smak. På smak oppleves vinen som konsentrert og harmonisk med en rik, men fast tekstur i munnpartiet. Syrenivået er balansert og integrert, noe som løfter den modne frukten og gir vinen en flott friskhet gjennom midtpartiet. Fruktkonsentrasjonen er stor, støttet av en subtil, krydret eikekarakter og mineralsk dybde. Ettersmaken er lang, tørr og nyansert med et fast grep i utgangen.
Vurdering: En strålende, kompleks og vellaget hvitvin med solid struktur og flott lengde.
Mullineux Schist Chenin Blanc, 765,00 kr – 94 poeng
15762501
Dyp, klar strågul farge. Moden sitrus, hvit blomst, knust skifer, bivoks og integrert fatkrydder på duft og smak. På smak fremstår vinen med en formidabel konsentrasjon, dyp intensitet og en fast, nesten oljeaktig tekstur med stor tetthet. Syrenivået er markert, levende og perfekt integrert, noe som balanserer den rike fruktkonsentrasjonen og gir vinen en unik nerve. Midtpartiet er preget av en distinkt, saltaktig mineralitet og lagvis dybde. Avslutningen er meget lang, kompleks og tørr med et vedvarende mineralsk grep.
Vurdering: En eksepsjonell og kompromissløs hvitvin i absolutt toppklasse med et formidabelt lagringspotensial.
Cathrine Marshall Chenin Blanc Clay 2023, 408,20 kr – 90 poeng
18844101
Lys strågul farge med et grønnlig skjær. Grønt eple, grapefrukt, tørkede urter, leire og knust mineralitet på duft og smak. På smak viser vinen en middels til stor konsentrasjon med en unik, teksturert og lett kalkaktig struktur preget av amfora-elementet. Syrenivået er markert og vibrerende, noe som gir et friskt og stramt anslag i midtpartiet. Fruktkonsentrasjonen er ren, lineær og fokusert, helt uten dominerende fatpreg. Ettersmaken er lang, knusktørr and energisk med et distinkt salt- og mineralpreg i avslutningen.
Vurdering: En strålende, renraset og strukturert hvitvin med et genuint og fascinerende teksturelt særpreg.
David & Nadia Rondevlei Chenin Blanc 2022, 831,90 kr – 95 poeng
14665601
Middels dyp gyllengul farge. Bakt eple, hvit fersken, bivoks, våt stein og finstilt eikekrydder på duft og smak. På smak leverer vinen en ekstrem konsentrasjon og en presis, silkeaktig og lagdelt tekstur med enestående eleganse. Syrenivået er markert, levende og genialt balansert mot den rike frukten, noe som gir et dynamisk midtparti med stor nerve. Den mineralske dybden er intens og saltpreget, perfekt flettet sammen med en konsentrert fruktkjerne. Avslutningen er meget lang, tørr og komplekst nyansert.
Vurdering: En eksepsjonell og referansepreget enkeltvinmark-Chenin Blanc med formidabel presisjon og lang fremtid.
A.A. Badenhorst Kelder Steen 2021, 559,90 kr – 93 poeng
11683201
Middels dyp gyllengul farge. Gult eple, appelsinskrall, tørket aprikos, mandel og integrert fatkrydder på duft og smak. På smak oppleves vinen som konsentrert, fyldig og karaktersterk med en rik, voksaktig tekstur som fyller munnpartiet godt. Syrenivået er balansert og markert, noe som strammer opp den modne frukten og sikrer utmerket friskhet i midtpartiet. Fruktkonsentrasjonen er stor og lagdelt, akkompagnert av en tydelig mineralsk og saltaktig nerve. Ettersmaken er meget lang, tørr og fast med en krydret og nyansert utgang. Vurdering: En eksepsjonell og tradisjonstro gammel-stokk-vin med stor personlighet.
Kilde, «Drink more Chenin!», JancisRobinson.com, https://www.jancisrobinson.com/articles/drink-more-chenin, . Oversatt fra engelsk av Svein Lindin
